Norge sliter med å få fart på klimaomstillingen. Det er derfor ikke overraskende at ledende politikere fra Senterpartiet har tatt til orde for å utsette gjennomføringen av målet om 50 til 55 prosent kutt i klimagassutslippene innen 2030.

«Norge kommer ikke til å nå dette målet [...] Noen må våge å si det høyt [...] Jeg er ærlig på at vi må bruke fleksible mekanismer som kvotekjøp de nærmeste åra [...] Skal du tvinge gjennom det målet, innebærer det en kraftig reduksjon av norsk industri- og matproduksjon?», uttaler Marit Arnstad, parlamentarisk leder i Senterpartiet, til Dagbladet 22. februar.

Tanken om at Norge kan møte sine forpliktelser ved såkalte «fleksible mekanismer», eller kjøp av klimakvoter i andre land, bygger på en misforståelse.

Det er riktig at Paris-avtalen legger opp fleksible mekanismer - det vil si at enkeltland eller bedrifter kan inngå avtaler der et land enten kan finansiere klimatiltak i land, eller ved å kjøpe en ny type klimakvoter, såkalte ITMOs (International Transferable Mitigation Outcomes).

Men EU godtar ikke at landene som allerede er en del av det europeiske kvotesystemet, i tillegg skal kunne møte sine forpliktelser ved å kjøpe klimakvoter i land utenfor EU. Forøvrig er regelverket for FNs nye klimakvoter ennå ikke på plass, og det er uklart hvor mange COP-møter som må til før landene klarer å bli enige om hvordan «fleksible mekanismer» skal........

© Dagbladet