Da Jonas Gahr Støre til slutt entret talerstolen på landsstyremøtet mandag forrige uke, innledet han med Palestina. Han kommenterte tørrvittig at det ikke var dialogklima for å snakke med aktivistene utenfor, men at der inne kunne de alle være trygge på at han og Espen jobber døgnet rundt for våpenhvile.
Det han ikke sa noe om, var at Norge per dags dato har 140 milliarder kroner investert i okkuperte områder, ifølge den internasjonale koalisjonen Don't Buy Into Occupation.
Utover dette har vi investert langt over 51,7 milliarder kroner i våpen og teknologi som Israel bruker i sin krigføring mot Gazas befolkning. Dette viser tall fra Oljefondet og American Friends Service Committee.
Vi vil også gjerne ha dialog, men premisset for en slik dialog må være hvordan vi kan endre «status quo» selv når det rammer norsk økonomi. I dag er Norge potensielt delaktig i folkemord på palestinerne gjennom våre enorme investeringer i bosetterøkonomien og våpenindustrien.
Hvorfor investerer vi våre sparepenger i et land som FN nå mener etter all sannsynlighet begår folkemord? Hva ligger i det at Støre og Espen Barth Eide arbeider for våpenhvile «døgnet rundt», når Norge konsekvent ikke bruker den økonomiske makten vi har via Oljefondets investeringer?
Ifølge fondets egne nettsider eier Oljefondet i gjennomsnitt 1,5 prosent av alle børsnoterte selskaper i verden, og er en sentral investor i verdensøkonomien.
Mandag forrige uke brukte aktivister fra Aksjonsgruppa for Palestina sivil ulydighet for å trekke oppmerksomhet mot Arbeiderpartiets mangel på handling. Formålet var å vise vår desperasjon over at Norge ikke gjør nok.
Vi er folkerettslig forpliktet til å etterleve FN-vedtak om at stater ikke skal bidra økonomisk til okkupasjonen av palestinske områder. Vi er forpliktet til å sørge for at vi ikke leverer våpen til Israel. Vi må kutte økonomiske bånd til de som profitterer på okkupasjonen av Palestina og bidrar til grove folkerettsbrudd. Hvis ikke kan vi i verste fall nå dømmes som medskyldige i folkemord på palestinerne.
For å fremme vårt budskap benytter vi oss av ikke-voldelig sivil ulydighet. Sivil ulydighet er en sikkerhetsventil i demokratiet og et virkemiddel for å presse på når våre folkevalgte ikke handler i tråd med folkeviljen.
Folkemordet blir mer bestialsk for hver dag. Ifølge det palestinske sentralbyrået for statistikk (PCBS), gjengitt av det palestinske statsmediet Wafa, er 44 prosent av de drepte på Gaza barn og mennesker blir drept i matkø. Gaza er et levende mareritt.
Vestbredden på sin side er full av ulovlige bosetninger og samtidig sitter vi her på toppen av verden og tjener penger på salg av våpendeler.
Fra den ytterste «nøgne ø» til midt på Karl Johan har aktivister de siste seks månedene ikke bare gått i fredelige demonstrasjonstog, men skrevet kronikker, avholdt støttekonserter og satt opp teaterstykker, lest opp palestinsk poesi, strikket selbuvotter i palestinamønster, sultetreiket, hengt opp plakater, delt ut flygeblader, malt bannere, arrangert solidaritetsmarkeringer på skoler, arrangert iftar for Gaza, samlet seg i Palestinateltet og aksjonert utenfor maktens dører.
Vi stiller oss derfor spørrende til det faktum at av alle de hundrevis aksjonene som har funnet sted, velger både Dagbladet og Høyre å trekke frem tre enkelthendelser som er alt annet enn representative for engasjementet Palestina-aktivister viser.
Vi valgte mandag å forsinke landsstyremøtet til Arbeiderpartiet for å belyse Norges rolle i Israels krigføring mot palestinerne, fordi Norge ikke etterlever sine egne folkerettslige forpliktelser. Aksjonistene forrige mandag forhindret ikke demokratiske prosesser, noe vi heller ikke har gjort ved blokadene av Stortinget. På det meste har vi blokkert to av totalt tretten Stortingsinnganger, og under alle aksjoner har vi tett dialog med politiet.
Halvparten av den norske befolkningen ønsker boikott av Israel, ifølge en meningsmåling av VG tidligere i år. Våre aksjoner er uttrykk for den avmakten folket opplever når politikerne våre ikke handler adekvat. Dissonansen mellom folkets ønsker og politikernes handlinger er det som for oss fremstår som udemokratisk. Hvem representerer dere om ikke oss?
Forrige uke ble Fosen-aktivistene frifunnet på alle punkter. Retten la vekt på betydningen av ytrings- og demonstrasjonsfriheten. Bruken av sivil ulydighet ble fremhevet som sentral for å legge press på myndighetene i en prosess hvor dialog ikke førte frem.
Vi har nå vært vitne til en seks måneder lang nedslakting og utsulting av palestinerne. Okkupasjonen er inne i sitt 76. år. Norske myndigheter tjener penger på begge deler. Statsministeren har uttalt at han «ikke vil ha denne konflikten innenfor Norges grenser». Om det er målet, må vi få Norge ut av okkupasjonen umiddelbart.
Ikke noe demokrati uten folket
17
38
16.04.2024
Da Jonas Gahr Støre til slutt entret talerstolen på landsstyremøtet mandag forrige uke, innledet han med Palestina. Han kommenterte tørrvittig at det ikke var dialogklima for å snakke med aktivistene utenfor, men at der inne kunne de alle være trygge på at han og Espen jobber døgnet rundt for våpenhvile.
Det han ikke sa noe om, var at Norge per dags dato har 140 milliarder kroner investert i okkuperte områder, ifølge den internasjonale koalisjonen Don't Buy Into Occupation.
Utover dette har vi investert langt over 51,7 milliarder kroner i våpen og teknologi som Israel bruker i sin krigføring mot Gazas befolkning. Dette viser tall fra Oljefondet og American Friends Service Committee.
Vi vil også gjerne ha dialog, men premisset for en slik dialog må være hvordan vi kan endre «status quo» selv når det rammer norsk økonomi. I dag er Norge potensielt delaktig i folkemord på palestinerne gjennom våre enorme investeringer i bosetterøkonomien og våpenindustrien.
Hvorfor investerer vi våre sparepenger i et land som FN nå mener etter all sannsynlighet begår folkemord? Hva ligger i det at Støre og Espen Barth Eide arbeider for våpenhvile «døgnet rundt», når Norge konsekvent........
© Dagbladet
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Mohamad Elmasry
Belen Fernandez
Brahma Chellaney
Petra Lesjak Tušek
Tarik Cyril Amar
Dr Ramzy Baroud
