Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Den iranske presidenten Ebrahim Raisi omkom nylig i en helikopterulykke nær grensen til Aserbajdsjan. Raisi, som var 63 år gammel, etterlater seg et skremmende ettermæle preget av systematisk undertrykkelse, vold og grove menneskerettighetsbrudd. Hans død markerer slutten på en karriere som har satt dype og smertefulle spor i Irans kollektive bevissthet.
Raisi ble født i 1960 i Mashhad, en av Irans helligste byer. Han kom fra en prominent religiøs familie og fikk tidlig en religiøs utdanning. Etter den islamske revolusjonen i 1979 startet Raisi sin politiske karriere, støttet av den øverste leder Ayatollah Ali Khamenei. Raisi skyldte i stor grad sin karriere til Khamenei. Begge kjente hverandre allerede fra Mashhad, Irans nest største by og et viktig religiøst senter i det nordøstlige Iran. Kort tid etter revolusjonen studerte Raisi en periode med Khamenei på et seminar i den hellige byen Qom. Han ble valgt ut til et videre opplæringskurs i nasjonal styring for unge geistlige.
Uten formell juridisk utdannelse ble Raisi, i en alder av 20 år, utnevnt til aktor i en provinsby. Dette var ikke uvanlig i de tidlige årene av den islamske republikken, hvor lojalitet ofte veide tyngre enn formelle kvalifikasjoner. Hans kompromissløse holdning førte til en rask oppstigning i rettsvesenet, og fem år senere ble han visestatsadvokat i Teheran.
En av de mest skammelige periodene i Raisis karriere kom i 1988, da han deltok i den såkalte «dødskommisjonen» som beordret henrettelsen av tusenvis av politiske fanger uten rettssak. Amnesty International har anslått at mellom 4500 og 5000 mennesker ble henrettet i løpet av denne perioden. Raisi har aldri offentlig kommentert sin rolle i disse grufulle handlingene, noe som har etterlatt et dypt sår i Irans historie.
I de påfølgende tiårene fortsatte Raisi å spille en sentral rolle i Irans rettsvesen, kjent for sin nådeløse håndhevelse av regimets lover. Som leder for rettsvesenet fra 2019, sto han bak omfattende brudd på menneskerettighetene, inkludert systematisk tortur og vilkårlige fengslinger. Under hans ledelse ble protester slått ned med ekstrem vold, og tusenvis av demonstranter ble arrestert. Amnesty International rapporterte om omfattende bruk av tortur for å tvinge frem tilståelser, og mange av de arresterte ble henrettet etter summariske rettssaker.
Privatlivet hans var også dominert av islam. Raisi var svigersønn til Ahmed Alamolhoda, en fremtredende imam fra Mashhad og en formidabel konservativ. Raisi og hans kone har to døtre.
Til tross for sitt brutale rykte klarte Raisi å bygge opp en viss støtte blant de fattigste i samfunnet. Han fremstilte seg som en forkjemper mot korrupsjon og reiste ofte til avsidesliggende områder for å snakke med lokalbefolkningen om deres problemer. Denne strategien ga ham en viss popularitet, selv om mange iranere så på ham som en mann med «mye blod på hendene».
Raisi ble valgt til president i 2021, men hans valgseier var alt annet enn demokratisk. Khamenei sørget for å diskvalifisere alle seriøse konkurrenter, noe som førte til en valgdeltakelse på mindre enn halvparten av de stemmeberettigede. Hans presidentperiode var preget av en rekke kriser, inkludert de omfattende protestene etter dødsfallet til Mahsa Amini i 2022. Amini døde etter å ha blitt arrestert av moralpolitiet for å ha båret hijaben sin feil. Demonstrasjonene krevde mer frihet og kvinners rettigheter, men ble brutalt slått ned av regimet med massiv bruk av vold.
I et sjeldent intervju med den amerikanske TV-kanalen NBC i 2023, viste Raisi ingen anger over regimets handlinger. Han la skylden for uroen på USA og europeiske land, og hevdet at regimet hadde behandlet demonstrantene «fredelig».
Raisi hadde liten innflytelse i utenrikspolitikken, hvor den øverste leder Khamenei tok de viktigste beslutningene. Dette ble tydelig under den væpnede konflikten med Israel, hvor Khamenei beordret hevnangrep etter at syv medlemmer av Revolusjonsgarden ble drept i Damaskus. Raisi ble ofte sett på som Khameneis marionett, uten evne til å føre en selvstendig politikk.
Hans død i helikopterulykken markerer slutten på en brutal og blodig karriere som har påført den iranske befolkningen ubeskrivelig lidelse. Hans død markerer et viktig øyeblikk i Irans moderne historie, og landet vil sannsynligvis gå gjennom en periode med ustabilitet. Raisi etterlater seg et land preget av dype sosiale og politiske splittelser.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Ebrahim Raisi (1960–2024): Et symbol på undertrykkelse og brutalitet i Irans historie
54
15
23.05.2024
Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Den iranske presidenten Ebrahim Raisi omkom nylig i en helikopterulykke nær grensen til Aserbajdsjan. Raisi, som var 63 år gammel, etterlater seg et skremmende ettermæle preget av systematisk undertrykkelse, vold og grove menneskerettighetsbrudd. Hans død markerer slutten på en karriere som har satt dype og smertefulle spor i Irans kollektive bevissthet.
Raisi ble født i 1960 i Mashhad, en av Irans helligste byer. Han kom fra en prominent religiøs familie og fikk tidlig en religiøs utdanning. Etter den islamske revolusjonen i 1979 startet Raisi sin politiske karriere, støttet av den øverste leder Ayatollah Ali Khamenei. Raisi skyldte i stor grad sin karriere til Khamenei. Begge kjente hverandre allerede fra Mashhad, Irans nest største by og et viktig religiøst senter i det nordøstlige Iran. Kort tid etter revolusjonen studerte Raisi en periode med Khamenei på et seminar i den hellige byen Qom. Han ble valgt ut til et videre opplæringskurs i nasjonal styring for unge geistlige.
Uten formell juridisk utdannelse........
© Avisa Nordland
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Mohamad Elmasry
Belen Fernandez
Brahma Chellaney
Petra Lesjak Tušek
Tarik Cyril Amar
Dr Ramzy Baroud
