DEBATT: Hva kan Statens vegvesen lære av folkene som jobber på Høgsfjordferga? Svært mye.

Jeg bor i ei lita bygd som heter Forsand. Her bor det ca. 500 mennesker. Det er jo ikke så mange. Men vi er alle mennesker likevel. Vi har alle de samme grunnleggende behovene som folk som bor på større steder. Vi trenger mat, klær, vann og trygghet.

En del av tryggheten er forutsigbarhet, at vi vet hva vi har å forholde oss til. For eksempel: Hvordan kommer vi oss ut av denne bygda når vi skal på jobb eller hvis vi må på legevakta eller rett og slett på konsert eller besøk? Og hvordan skal folk som jobber her, eller som skal på besøk til oss, eller som vil gå på tur eller har hytte her, komme seg hit?

For å komme til andre steder fra Forsand, er man ganske avhengig av å bruke bil. Det går nesten aldri buss, og hvis det går, korresponderer den ikke. Dette har jeg skrevet om før.

Man må kjøre bil. Enten kan man kjøre over ei bru og gjennom en tunnel mot Strand, videre til Stavanger og gjerne også til Sandnes. Da har man på en måte kjørt i ring og bitt seg sjøl i halen, for Forsand er faktisk en del av Sandnes.

Eller man kan ta ferja over Høgsfjorden. Da kommer man strake veien til Sandnes. Jeg tror jeg har mange med meg når jeg sier at jeg elsker ferja. Den er ganske dyr, for den er ikke subsidiert av det offentlige.

Hvorfor elsker jeg ferja da? Jo, fordi de som driver den og jobber der, er kjerringa mot strømmen. De driver ferja på trass. I tillegg er de blide og hyggelige, de arrangerer utstilling om bord på ferja, og de tar opp bommen hvis man kommer susende litt etter siste sekund.

Ferjemannskapet og de som driver den er hel ved. Vi føler at vi kan stole på dem. Dessuten er det veldig fint å ha en liten pause på veien. Ti minutter til å se på........

© Aftenbladet