Lytt til saken

Nav ble etablert i 2006. Allerede i 2009 krevde Siv Jensen den første direktørens avgang, etter en knusende dom fra Riksrevisjonen.

Neste direktør, Joakim Lystad, fikk sparken i 2015 som følge av «summen av mange ting». Fem år senere gikk Sigrun Vågeng av i kjølvannet av trygdeskandalen, to måneder før åremålet hennes gikk ut.

Så var det Hans Christian Holtes tur.

Fire direktører på rad. En parade av skandaler, kritikk og mistillit. Nå er det på tide å innse at direktørene ikke er problemet.

En ny toppsjef inn i Nav er som å bytte kaptein på et skip som tar inn vann. Det er skroget som må fikses.

Jeg skrev i august at Nav burde skrotes. Om ikke man skal rive ned hele greia, så var de fleste enige om at noe drastisk måtte gjøres. For utfordringene er mange.

Nav-direktøren tok selvkritikk og anerkjente at det var et stort forbedringspotensial.

Derfor kom det ikke som en overraskelse at Riksrevisjonen atter en gang avdekket svakheter og feil i Nav.

Men i stedet for å gjøre den vanskelige politiske jobben med å endre systemet, velger man den enkleste løsningen: å sparke lederen.

Det er symbolpolitikk.........

© VG