Lytt til saken

Vi er nok mange som ikke helt klarer å fremmane den store optimismen for tiden.

Det er ikke bare de storpolitiske hendelsene som gjør en stakkar blek om nebbet.

Utfordringene med kunstig intelligens, tekoligarkenes stadig sterkere innflytelse, politisk polarisering og mediale ekkokamre:

Det ligger et mørke over kulturen nå som det er vanskelig å se en farbar vei ut, iallfall på kort sikt.

En melankolsk og tidvis dramatisk anlagt venn satte alt på spissen under et fuktig julebord, der diskusjonen gikk over vår tids fataliteter:

«Vi er nok her alle sammen om fem år, men vi vil nok se tilbake på disse årene som blytunge.»

Vi andre lo av den dypdystre analysen hans, men latteren satte seg litt fast i halsen, og den videre samtalen avtok i munterhet.

Blant de mest fremtredende fenomenene i vår tid er den dramatiske radikaliseringen på høyrefløyen i politikken.

Det er rart med det: I mine formative år – og lenge før det – var det venstresiden som flørtet med revolusjonsfantasier og et uttalt ønske om å knuse det bestående.

I dag er det omvendt.

Truslene mot den liberale verdens institusjoner, verdier og regelsett kommer fra høyre. Nato, EU og internasjonale konvensjoner er under et stadig mer aggressivt press.

Fra det høyrerevolusjonære hovedkvarteret i Washington DC lyder den dramatiske marsjordren om å........

© VG