KOMMENTAR
For oss som ikke har vært til stede i de interne møtene i lokalpartiet er det ikke lett å vite. Men tre av Høyres folkevalgte politikere har altså meldt seg ut av partiet i protest mot det de hevder er en ukultur i Færder Høyre. Magda Flatmo, Anniken Rasch og Gard Milton, som er henholdsvis medlemmer og varamedlem av hovedutvalget for plan, teknikk og miljø i Færder kommune, ga i fjor høst uttrykk for at de ikke lenger hadde tillit til utvalgsleder og partifelle Pål Ese. En klage til Høyres Hovedorganisasjon, som har behandlet saken, har ikke ført til den opprydningen lokalt som de mener er nødvendig, og til slutt mistet de tre tålmodigheten.
Av kommentarene fra partiets gruppeleder i kommunestyret, Gunstein Sundene, ser vi at virkelighetsbeskrivelsene spriker. Sundene fremstiller striden som en konflikt mellom personer som ikke har klart å samarbeide, og at den lokale partiledelsen har forsøkt å megle mellom partene. Dette er trioen som nå forlater partiet ikke er enige i. De snakker om uakseptabel atferd, hindring av demokratiske prosesser, løgner og hersketeknikker. Etter hva Tønsbergs Blad forstår, har de tre nå fått følge av enda et medlem på vei ut av lokalforeningen.
Uansett hvem som har rett, er det ingen tvil om at noe er alvorlig galt i Færder Høyre. Hovedutvalget for plan, teknikk og miljø er et organ med mye makt og der mange av de viktigste politiske slagene i øykommunen utkjempes: Strandsonen, økologien i Oslofjorden og stedsutvikling er bare noen av stikkordene. For et ordførerparti med sterke ambisjoner om å prege politikken er det av stor betydning å ha en slagkraftig fraksjon i dette utvalget. I stedet ser vi et lag som rakner, og der tonen er blitt så uforsonlig at det er for sent å forlike fløyene.
Som aktiv partipolitiker og folkevalgt må du alltid regne med å tape kriger, også innad i eget parti. Men de fleste velger likevel å slutte rekkene og bite i seg de nederlagene som kommer, fordi det tross alt er mer som samler enn som splitter og fordi samhold er nøkkelen til å vinne frem i politikken. Den politiske kulturen er riktignok ulik fra kommune til kommune: Noen steder ser man påfallende mange tilfeller av partibytter og utmeldelser blant sittende folkevalgte sammenlignet med andre.
Til dels skyldes det manglende sans for politikkens kollektive dimensjon. Men i denne saken blir det for enkelt å avskrive Flatmo, Rasch og Milton som kranglete individualister. Ikke minst fordi de er tre stykker, med like erfaringer, som alle opplever at de holdes utenfor makt og innflytelse i et politisk utvalg hvor de burde ha mye av begge deler. Så er det vanskelig for oss andre å vite om den splittelsen vi her ser bare gjør seg gjeldende i dette ene politiske utvalget eller om større miljøer i Færder Høyre føler på den samme frustrasjonen.
«Det er bedre å henge sammen enn å henges hver for oss,» sa nøttlending, høyreleder og statsminister Jan P. Syse en gang. Partipolitikk handler om å stå sammen rundt felles standpunkter, men skal du få folk til å holde sammen, må de også bli møtt med respekt. Før man begynner å tenke likt, må man tenke ulikt. Pleie mangfoldet, la meninger brytes, sette pris på det hver enkelt har å komme med.
Ellers kommer det lett til et punkt der de ikke gidder mer, lei av ikke å bli lyttet til. Det er tydeligvis der utbrytertrioen fra Færder Høyre føler de er kommet nå. Så mangler øyenes ordførerparti en mangfoldskultur og et ekte partidemokrati?
Ser du på kommunestyregruppens og foreningsstyrets sammensetning, ser det ved første øyekast ut til å være en bredde. Her er kvinner og menn, unge og godt voksne. Men både ordføreren, gruppeledelsen og de tre hovedutvalgslederne Høyre har, er menn i aldersgruppen fra siste halvdel av 50-årene og oppover. Det samme er et flertall av de faste medlemmene i foreningsstyret. Det er disse som inntar de mektigste posisjonene. Er mangfoldet stort nok og reelt nok? Er impulsene og korrektivene mange nok? Det skal bli spennende å se hva nominasjonskomiteen i Færder Høyre og grunnplanet i lokalpartiet tenker om dette inn mot neste kommunevalg.
Men det er tre og et halvt år frem i tid, og i mellomtiden må Mello & co. samle rekkene så godt de kan. Krevende saker venter der fremme: Boplikt, strandsone, stedsutvikling og trafikkløsninger er noen av stikkordene. Det er tid for å stå sammen – for dem som kan.
Les også
Mistillit til Færder Høyre - melder seg ut i protest: – Hersketeknikker, løgner og ukultur
For oss som ikke har vært til stede i de interne møtene i lokalpartiet er det ikke lett å vite. Men tre av Høyres folkevalgte politikere har altså meldt seg ut av partiet i protest mot det de hevder er en ukultur i Færder Høyre. Magda Flatmo, Anniken Rasch og Gard Milton, som er henholdsvis medlemmer og varamedlem av hovedutvalget for plan, teknikk og miljø i Færder kommune, ga i fjor høst uttrykk for at de ikke lenger hadde tillit til utvalgsleder og partifelle Pål Ese. En klage til Høyres Hovedorganisasjon, som har behandlet saken, har ikke ført til den opprydningen lokalt som de mener er nødvendig, og til slutt mistet de tre tålmodigheten.
Av kommentarene fra partiets gruppeleder i kommunestyret, Gunstein Sundene, ser vi at virkelighetsbeskrivelsene spriker. Sundene fremstiller striden som en konflikt mellom personer som ikke har klart å samarbeide, og at den lokale partiledelsen har forsøkt å megle mellom partene. Dette er trioen som nå forlater partiet ikke er enige i. De snakker om uakseptabel atferd, hindring av demokratiske prosesser, løgner og hersketeknikker. Etter hva Tønsbergs Blad forstår, har de tre nå fått følge av enda et medlem på vei ut av lokalforeningen.
Uansett hvem som har rett, er det ingen tvil om at noe er alvorlig galt i Færder Høyre. Hovedutvalget for plan, teknikk og miljø er et organ med mye makt og der mange av de viktigste politiske slagene i øykommunen utkjempes: Strandsonen, økologien i Oslofjorden og stedsutvikling er bare noen av stikkordene. For et ordførerparti med sterke ambisjoner om å prege politikken er det av stor betydning å ha en slagkraftig fraksjon i dette utvalget. I stedet ser vi et lag som rakner, og der tonen er blitt så uforsonlig at det er for sent å forlike fløyene.
Som aktiv partipolitiker og folkevalgt må du alltid regne med å tape kriger, også innad i eget parti. Men de fleste velger likevel å slutte rekkene og bite i seg de nederlagene som kommer, fordi det tross alt er mer som samler enn som splitter og fordi samhold er nøkkelen til å vinne frem i politikken. Den politiske kulturen er riktignok ulik fra kommune til kommune: Noen steder ser man påfallende mange tilfeller av partibytter og utmeldelser blant sittende folkevalgte sammenlignet med andre.
Til dels skyldes det manglende sans for politikkens kollektive dimensjon. Men i denne saken blir det for enkelt å avskrive Flatmo, Rasch og Milton som kranglete individualister. Ikke minst fordi de er tre stykker, med like erfaringer, som alle opplever at de holdes utenfor makt og innflytelse i et politisk utvalg hvor de burde ha mye av begge deler. Så er det vanskelig for oss andre å vite om den splittelsen vi her ser bare gjør seg gjeldende i dette ene politiske utvalget eller om større miljøer i Færder Høyre føler på den samme frustrasjonen.
«Det er bedre å henge sammen enn å henges hver for oss,» sa nøttlending, høyreleder og statsminister Jan P. Syse en gang. Partipolitikk handler om å stå sammen rundt felles standpunkter, men skal du få folk til å holde sammen, må de også bli møtt med respekt. Før man begynner å tenke likt, må man tenke ulikt. Pleie mangfoldet, la meninger brytes, sette pris på det hver enkelt har å komme med.
Ellers kommer det lett til et punkt der de ikke gidder mer, lei av ikke å bli lyttet til. Det er tydeligvis der utbrytertrioen fra Færder Høyre føler de er kommet nå. Så mangler øyenes ordførerparti en mangfoldskultur og et ekte partidemokrati?
Ser du på kommunestyregruppens og foreningsstyrets sammensetning, ser det ved første øyekast ut til å være en bredde. Her er kvinner og menn, unge og godt voksne. Men både ordføreren, gruppeledelsen og de tre hovedutvalgslederne Høyre har, er menn i aldersgruppen fra siste halvdel av 50-årene og oppover. Det samme er et flertall av de faste medlemmene i foreningsstyret. Det er disse som inntar de mektigste posisjonene. Er mangfoldet stort nok og reelt nok? Er impulsene og korrektivene mange nok? Det skal bli spennende å se hva nominasjonskomiteen i Færder Høyre og grunnplanet i lokalpartiet tenker om dette inn mot neste kommunevalg.
Men det er tre og et halvt år frem i tid, og i mellomtiden må Mello & co. samle rekkene så godt de kan. Krevende saker venter der fremme: Boplikt, strandsone, stedsutvikling og trafikkløsninger er noen av stikkordene. Det er tid for å stå sammen – for dem som kan.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Belen Fernandez
Gideon Levy
Nikkei Editorial
Kenneth Cohen
Bernd Riegert
Patrick Gathara
Srecko Horvat
Ivan Lorenčič
visit website
