Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

La oss ta vikingtiden. I vikingtid var ikke treller mennesker med samme verdi som frie mennesker. En trell var en trell. Døde trellens eier, kunne gjerne trellen bli «slaktet» og gravlagt sammen med sin eier. Gjorde trellen noe dens eier ikke likte, kunne trellen få seg et avskåret øre (hvis den stjal et brød), få en omgang juling eller bøte med livet. Ingen satte spørsmålstegn ved dette.

Alle husker vi dessuten sagaen om Fosterbrødrene, og Torgeir Håvarsson som slo i hjel en gjeter som hvilte seg over staven sin. «Han sto så lagelig til for hogg». Eller sagaen fra gymnasdagene om Egil Skallagrimsson, hvor den syv år gamle Egil ble så rasende på elleveåringen Grim at «da sprang Egil mot Grim og hogg øksa i hodet på ham så den sto fast i hjernen».

Magnus Lagabøte og landsloven

■ Magnus Lagabøte(1238-1280) ble født i Tønsberg, sønn av Haakon Haakonsen.

■ Magnus Lagabøte var konge i Norge 1263-1280.

■ Etter sin død fikk Magnus Lagabøte sitt tilnavn Lagabøte(lovforbedrer) fordi han utviklet og innførte landsloven.

■ Landsloven var Norges første nasjonale lov, og den sammenfattet de tidligere landskapslovene. (Gulatingsloven, frostatingsloven, Eidsivatingsloven og Borgartingsloven).

■ Landsloven ble innført i 1274, for 750 år siden.

■ Landsloven fungerte som nasjonal lov i Norge, Orknøyene, Færøyene og Shetland i over 400år.

■ Landsloven omfatter mange temaer, som arv og eiendom, fattigomsorg, skatt og militærvesen.

KILDE: Store norske leksikon

Vi lo av dette, husker jeg, og tenkte at vikingene var gærne, men sannheten er at i deres verden var det slett ikke så galt. Vold var akseptert i samfunnet for å rette opp krenket æresfølelse. Grim hadde tross alt jukset i ballspill. Og selv om Egil bare var et lite barn, sa moren hans at han kunne nok bli en dugelig viking! (Det skal likevel presiseres at denne scenen nok ikke var hverdagskost og at de som kunne løse en konflikt uten bruk av vold har blitt fremstilt som de mest heroiske i sagalitteraturen.)

Aksepterte vold

Selv om mye ble forbedret i Norge da Kristenretten ble innført i 1024, forsvant ikke voldsbruken. I middelalderen fantes en utbredt oppfatning om at voldsbruk av natur ikke var ondskap. Det var intensjonen bak som var avgjørende. Personlige konflikter mellom menn på samme hierarkiske nivå utgjorde mye av politikken. Det fantes ikke domstoler som kunne gripe inn, slik vi har i dag. Det var heller ingen skille mellom «sivile» og «militære» midler. Vold var et fullt ut akseptabelt middel og en del av samfunnsordenen.

Hevn var tillatt, ifølge de eldste lovene, men det var regler for hvordan den skulle utføres. Det ble riktignok forbudt med........

© Tønsbergs Blad