Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den berømmelige «Man the hunter-modellen» forklarte i årevis den «naturlige» fordelingen mellom kjønnene basert på gammelmodige steinalderstudier. Teorien var basert på kvinner og menns biologiske betingelser og medvirket til å naturliggjøre menn som aktive på den sosiale arenaen og kvinner som maktesløse og passive.

Heldigvis går forskningen fremover, og vi har fått et mer nyansert syn på forhistorien og kvinners plass i denne. Flere mener i dag at kvinner i for eksempel vikingtid hadde mye mer makt enn i middelalderen. I Norge regner vi vikingtiden fra angrepet på klosteret på Lindisfarne i 793 til salige Olav faller på Stiklestad i 1030. I vikingtiden vet man at kvinner hadde full råderett over hus og hjem og kunne snakke på tinget. Men da kristenretten ble innført på Moster i 1024 av hellige Olav og hans menn, ble det endringer for kvinner. Det kom blant annet forbud mot å drive trolldom, regler for seksuelt samkvem, samt en rekke andre livsbegrensende lover og regler som jeg ikke skal liste opp her.

Samtidig kom det med kristenretten også lover med et mer humant syn som også gavnet kvinner. Eksempler på dette er at gifte menn kunne ikke lenger holde friller (elskerinner) slik som i vikingtid, det ble forbudt å sette barn ut for å dø, og kvinner fikk økt råderett over hvem hun skulle gifte seg med. Og sist men ikke minst: Vi er alle like for Gud. Fattig som rik. Ung som gammel. Kvinne som mann.

Kvinnelig innflytelse

Med Magnus Lagabøtes Landslov, som i år feirer 750- årsjubileum, endret samfunnet seg og en moderne stat ble sakte, men sikkert formet av loven. For Magnus bøtet på lovene, også for lover som gjaldt kvinners rettigheter. Vi kan si at Landsloven er kompromissenes lov. Den fredelige og milde kong Magnus så på seg selv som Guds ombudsmann som skulle sørge for at alle ble hørt og alles interesser ble ivaretatt. Landslovforskere har pekt ut en krets rundt kongen som vel kan ha bidratt til å utforme lovene. Blant disse kan det ha vært kvinner.

En viktig ting vi nemlig skal merke oss er at det norrøne ordet madr som gjerne tolkes som ordet mann faktisk kan bety både kvinne og mann. Derfor kan vi ikke vite sikkert om det bare er menn som blir omtalt i loven der det står madr, menn som blir rådspurt eller menn som bestemmer. Dette betyr også at........

© Tønsbergs Blad