Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hogstentreprenører og tømmerbilsjåfører er avhengige av å ha en jobb å gå til hele året. Det samme gjelder ansatte på sagbruk og på fabrikkene.
Hvis det skulle bli forbud mot hogst i hekketiden, ville det innebære tre–fire måneder med opphold i arbeidet for den enkelte entreprenør, maskinfører og tømmerbilsjåfør. En så lang stopp uten inntekt er ikke mulig. Det vil resultere i konkurser for entreprenørbedriftene og tømmertransportørene som har gjort kostbare investeringer for å kunne gjøre jobben med å håndtere den fornybare ressursen fra skogen. Kostnadene for hvert eneste hogstlag som ikke er i drift, anslås til cirka 30 000 kroner per dag.
Les også
Skogeierne må ta mer ansvar for naturen!
Trenger jevn leveranse av tømmer
Uten hogstentreprenører og tømmerbilsjåfører mister vi det svært viktige avvirkningsapparatet, som også er et beredskapsverktøy for Norge ved naturkatastrofer som stormfellinger, skogbranner og insektangrep mot skogen.
Den skogbaserte industrien trenger dessuten en jevn og forutsigbar leveranse av tømmer gjennom hele året for å holde hjulene i gang. Tømmer er en ferskvare som må bearbeides kort tid etter hogst i den varme tiden av året. Dersom man hogger mer om vinteren og lagrer tømmeret i skogen, risikerer man råte og insektangrep, som forringer kvaliteten på tømmeret.
Les også
Hugger ned skog midt i hekketida
Berører et fåtall av fuglene
Fordi hekketiden er særdeles viktig for fuglepopulasjonene, må skogbruket ta særlige hensyn i mai, juni og juli. I den norske utgaven av den internasjonale PEFC-standarden, skogbrukets viktigste bransjestandard, er det et krav om at det ikke skal være hogst i eldre, flersjiktet, løvtredominert skog i hekketiden. Slike skogområder er de klart viktigste hekkeplassene for fuglene. Gjennom hele året har vi dessuten krav til å spare kantsoner langs elver, bekker, vann og myrer, som er yndete plasser der fuglene finner mat og ly.
Norges Skogeierforbund har i en grundig rapport fra 2019 kommet frem til at det drives hogst på om lag 0,1 prosent av skogarealet i Norge i hekkesesongen. I den nye skogstandarden som ble innført i fjor, ble det enighet om å skjerpe kravene til hekkende fugler. Det innebærer blant annet at det skal tas særskilte hensyn til revirhevdende fuglearter med små populasjoner.
Skogeierforbundet anslo i sin rapport at cirka 8.500 hekkende par årlig berøres av skogsdrift, noe som innebærer at fuglene må finne seg en ny reirplass og at reir med egg eller unger går tapt. Til sammenligning konkluderte en rapport fra Norsk Ornitologisk Forening med at huskatter tar livet av 7 millioner fugler i året her i Norge.
Det er også et paradoks i denne debatten at det ikke stilles spørsmål ved allmenhetens bruk av skogen i hekketiden. Turfolk beveger seg på langt større arealer enn det hogstmaskinene gjør.
Forbud mot hogst gir økt klimaavtrykk
Skulle myndighetene likevel bestemme seg for å forby hogst i mai, juni og juli, vil alternativet for den norske, skogbaserte industrien være import av tømmer med skip og tømmerbil – med det klimaavtrykket dette vil påføre landet.
Vi mener at hensynene vi i dag tar etter skogstandarden, er den beste måten å ivareta de miljømessige aspektene ved at hogst er tillatt hele året. Det vil være en stor kostnad for samfunnet å innføre hogststopp i hekketiden, og det ville trolig ha større effekt hvis man heller valgte å bruke ressurser på å ruste opp Artsdatabanken. Det ville blant annet kunne gi oss en felles, oppdatert og vedlikeholdt database over artene våre, inkludert rovfuglreir og tiurleiker. Da jobber vi sammen for skogbrukets og naturens beste.
Hogstentreprenører og tømmerbilsjåfører er avhengige av å ha en jobb å gå til hele året. Det samme gjelder ansatte på sagbruk og på fabrikkene.
Hvis det skulle bli forbud mot hogst i hekketiden, ville det innebære tre–fire måneder med opphold i arbeidet for den enkelte entreprenør, maskinfører og tømmerbilsjåfør. En så lang stopp uten inntekt er ikke mulig. Det vil resultere i konkurser for entreprenørbedriftene og tømmertransportørene som har gjort kostbare investeringer for å kunne gjøre jobben med å håndtere den fornybare ressursen fra skogen. Kostnadene for hvert eneste hogstlag som ikke er i drift, anslås til cirka 30 000 kroner per dag.
Uten hogstentreprenører og tømmerbilsjåfører mister vi det svært viktige avvirkningsapparatet, som også er et beredskapsverktøy for Norge ved naturkatastrofer som stormfellinger, skogbranner og insektangrep mot skogen.
Den skogbaserte industrien trenger dessuten en jevn og forutsigbar leveranse av tømmer gjennom hele året for å holde hjulene i gang. Tømmer er en ferskvare som må bearbeides kort tid etter hogst i den varme tiden av året. Dersom man hogger mer om vinteren og lagrer tømmeret i skogen, risikerer man råte og insektangrep, som forringer kvaliteten på tømmeret.
Fordi hekketiden er særdeles viktig for fuglepopulasjonene, må skogbruket ta særlige hensyn i mai, juni og juli. I den norske utgaven av den internasjonale PEFC-standarden, skogbrukets viktigste bransjestandard, er det et krav om at det ikke skal være hogst i eldre, flersjiktet, løvtredominert skog i hekketiden. Slike skogområder er de klart viktigste hekkeplassene for fuglene. Gjennom hele året har vi dessuten krav til å spare kantsoner langs elver, bekker, vann og myrer, som er yndete plasser der fuglene finner mat og ly.
Norges Skogeierforbund har i en grundig rapport fra 2019 kommet frem til at det drives hogst på om lag 0,1 prosent av skogarealet i Norge i hekkesesongen. I den nye skogstandarden som ble innført i fjor, ble det enighet om å skjerpe kravene til hekkende fugler. Det innebærer blant annet at det skal tas særskilte hensyn til revirhevdende fuglearter med små populasjoner.
Skogeierforbundet anslo i sin rapport at cirka 8.500 hekkende par årlig berøres av skogsdrift, noe som innebærer at fuglene må finne seg en ny reirplass og at reir med egg eller unger går tapt. Til sammenligning konkluderte en rapport fra Norsk Ornitologisk Forening med at huskatter tar livet av 7 millioner fugler i året her i Norge.
Det er også et paradoks i denne debatten at det ikke stilles spørsmål ved allmenhetens bruk av skogen i hekketiden. Turfolk beveger seg på langt større arealer enn det hogstmaskinene gjør.
Skulle myndighetene likevel bestemme seg for å forby hogst i mai, juni og juli, vil alternativet for den norske, skogbaserte industrien være import av tømmer med skip og tømmerbil – med det klimaavtrykket dette vil påføre landet.
Vi mener at hensynene vi i dag tar etter skogstandarden, er den beste måten å ivareta de miljømessige aspektene ved at hogst er tillatt hele året. Det vil være en stor kostnad for samfunnet å innføre hogststopp i hekketiden, og det ville trolig ha større effekt hvis man heller valgte å bruke ressurser på å ruste opp Artsdatabanken. Det ville blant annet kunne gi oss en felles, oppdatert og vedlikeholdt database over artene våre, inkludert rovfuglreir og tiurleiker. Da jobber vi sammen for skogbrukets og naturens beste.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Belen Fernandez
Gideon Levy
Nikkei Editorial
Kenneth Cohen
Bernd Riegert
Patrick Gathara
Srecko Horvat
Ivan Lorenčič
visit website
