Signert:
Kristian E. Johnsen, lokalhistoriker Alta
Arvid Petterson, historiker Porsanger
Johan K. Kalstad, professor emeritus Kautokeino
Gudrun E. Lindi, lokalhistoriker, Karasjok
Tor Reidar Boland, lokalhistoriker Porsanger
Ernst Seppola, lokalhistoriker Måsøy
Kjell Bjørnæs, lokalhistoriker Alta
Den 28. mai i år markerer Narviksenteret og Krigsmuseet i Narvik at det er 60 år siden Nordland Røde Kors krigsminnemuseum ble åpnet i Narvik. Narviksenteret er et resultat av at Nord-Norsk Fredssenter, dannet 1990, og Krigsmuseet, dannet 1964, ble fusjonert inn i Narviksenteret i 2010.
Krigsmuseet i Narvik har trolig helt siden starten hatt som mål å styrke kunnskapen og anerkjennelsen for den innsatsen og de offer som bataljonene i Troms og Nordland ytet under kampene i fjellkrigen nord for Narvik. Men dessverre valgte man tidlig å gjøre dette ved å redusere og undergrave den anerkjennelsen som bataljonen fra Finnmark, Alta bataljon, hadde hatt i de to første tiårene etter krigen.
Museet og Narviksenteret har etter 60 års innsats åpenbart lykkes med det siste. I UiT – Norges arktiske universitets trebindsverk Andre verdenskrig i nord, utgitt i 2022 og i stor grad skrevet av forskere i Troms og Narvik, er bataljonssjef Arne D. Dahl i Alta bataljon skrevet helt ut av historia og Alta bataljons innsats er redusert til en udokumentert påstand om at bataljonen «skjøt på nordmenn».
De første tegn på at museet formidlet negative fortellinger om Alta bataljon ble offentlig kjent i Finnmark i 1978 da en som hadde besøkt museet i en «petitartikkel» i Altaposten etter besøket skrev: «Alta bataljonen gjorde en glimrende jobb i 1940 under kampene om Narvik. Det vet vi. Det står i bøkene. Men det begynte ikke så bra. Det første bataljonen gjorde, var visstnok nok sitt beste for å utslette trønderbataljonen…».
Den store offentlige bekreftelsen på virksomheten i museet kom i 1998 da krigsminnemuseets bestyrer i årene 1982-1998 i en artikkel i Fremover gikk kraftig til angrep på bataljonssjef Arne D. Dahl, Alta bataljon, bataljonenes veteraner fra kampene i Narvik, forfatter av boken Alta bataljon 1940, en bokanmelder og «storskryterne fra Alta».
At arbeidet til museet under de tidligere bestyrerne skulle fortsette med en ny leder, ble slått fast da museets nye bestyrer overfor Altaposten 30. oktober 1998, få dager etter artikkelen i Fremover, uttalte: «Vi som institusjon stiller oss bak Ryeng i denne saken».
Svært mange fra Finnmark som har besøkt museet i Narvik eller deltatt på guidede turer i områdene nord for Narvik, har opp gjennom årene fortalt om skuffelse over hvordan Alta bataljon har blitt omtalt. Dette har skjedd både før og etter 1998.
Etter 1998 er det av flere forfattere tilknyttet Narvik skrevet flere bøker om fjellkrigen nord for Narvik. Disse har i stor grad bygd på den samme udokumenterte kritikken som ble formulert i artikkelen til Ryeng i 1998. Og forfatterne har i sine forord også framhevet den hjelpen de har fått fra museet i Narvik.
Den mest produktive av disse forfatterne har vært Jan P. Pettersen. I boken Kampen om historien, som ble utgitt først i 2017 og deretter i 2022, gir han Arne D. Dahl et stort ansvar for den tragedien som Trønderbataljonen ble rammet av i Gratangen 25. april 1940. Han prøver også å føre bevis for at soldater fra Alta bataljon hadde skutt på soldater i Trønderbataljonen ved flere anledninger den aktuelle dagen.
Disse beskytningene er påvist å ha skjedd fra tyske soldater og tyske stillinger. Pettersen mener også at Dahl har overdrevet effekten av Alta bataljons beskytning av tyske stillinger på sørsiden av Gratangsdalen 26. og 27. april, og at dette var ledd i hans forsøk på å bygge opp «merkevaren» Alta bataljon.
Pettersen hevder at Dahl har gitt æren for seirer som andre bataljonen gjorde, for fanger som andre bataljoner tok og krigsbytte som andre bataljoner hadde gjort til egen bataljon. Også dette er tilbakevist, men hevdes fortsatt av Pettersen. Pettersen har hevdet at Arne D. Dahl i boken Med Altabataljon mot tyskerne, skrevet høsten 1940, har bare positive og rosende omtaler om Alta bataljon og ikke om de andre bataljonene som deltok. Dette til tross for at Dahl i boka i mange sammenhenger formidler svært rosende omtale av flere av de andre norske og utenlandske avdelingene og at det er kun overfor egne avdelinger at han ved flere anledning uttaler seg kritisk eller angir at de kan forbedre seg.
Historikere fra Finnmark har tidligere stilt seg svært kritisk til det Ryeng skrev i 1998 og mye av innholdet i Pettersens bøker og har etterlyst dokumentasjoner. Når forskerne som skriver om Alta bataljons innsats under fjellkrigen nord for Narvik i UiTs verk Andre verdenskrig i nord, utelukkende viser til Jan P. Pettersen i fotnotene tilknyttet Alta bataljon, blir historikere og historieinteresserte med tilknytning til Finnmark svært skuffet over bokverkets redaktør som åpenbart også har en nær tilknytning til museet og senteret i Narvik.
Den 7. juli 1940 skrev general Fleischer, sjef for 6. divisjon i 1940, i en innberetning til kong Haakon 7 at det med «Alta bataljon… ble nådd uventet store taktiske resultater. Det er ikke for meget sagt at bataljonen… har kunnet sidestilles med berømte avdelinger i andre lands hærer…».
Den 26.10. 1998 skrev leder av Krigsmuseet i Narvik i årene 1982-1998: «Alta bn kom like bak, og deres «innsats» i Gratangen var et heller svakt bidrag til krigshistorien… Alta bn deltok også i kampene ved Roasme og senere ved Lillebalak. De fikk forsterkninger fra andre bataljoner, men tok selv æren for den innsats disse gjorde».
I boka «Felttoget» av general Otto Ruge, forsvarssjef i Norge i 1940, som ble utgitt i 1989, skriver han at tyskerne i 1940 hadde en svær respekt for de norske skytterne – «det lot til at særlig Alta-bataljonen hadde gjort sterkt inntrykk på tyskerne, for da vi kom i forbindelse med tyskerne etter kapitulasjonen, spurte de stadig efter denne bataljonen, og ville gjerne se den».
I boka Kampen om historien skriver Jan P. Pettersen i 2022: «Min studie av kildene for Narvikfelttoget er sammenfallende med denne vurderingen. Alta bataljon gjorde en god innsats under kampene, men var på ingen måte den bataljonen som deltok i de hardeste kampene, eller ble utsatt for de største belastningene».
I «NOU 1998:12» skrives det; «Hvordan kunne det være mulig for Alta bataljon å føre sammenhengende angrepskrig i 48 dager i ukjent lende mot en velutrustet og godt trent stormaktsarmé, med små tap og stadig framgang?… Den eneste fornuftige forklaring ligger i glimrende ledelse og stor personlig dyktighet hos den enkelte soldat».
Den 26. oktober 1998 skrev bestyreren av Krigsmuseet i Narvik i årene 1982-1998: «Det skrytes av at Alta bn hadde små tap, og det er riktig. Men det skyldes ikke at altaværingene var så gode soldater… Jeg vil ikke plukke ned hele helteglorien, men bare nevne at en kvalitetsrangering mellom bataljonene ikke ville falle ut til altaværingenes fordel.»
I NOU 1998:12 skrives; «På militært hold er det påpekt at de fleste målbare forutsetninger tyder på at Alta bataljon var en meget god avdeling. Den var sannsynligvis en av de beste på Narvik-fronten» og «bataljonens sjef, oberstløytnant Dahl, regnes på autoritativt militært hold for antakelig å ha vært den beste bataljonssjefen på Narvik-fronten».
I UiTs storverk Andre verdenskrig i nord kan vi nå kun lese om Alta bataljon og Arne D. Dahl at Alta bataljon «skjøt på andre nordmenn». Det samme som petitforfatteren skrev etter besøket i Narvik i 1978.
Folk i Finnmark har i dag en svært liten tillit til forskningsmiljøene innen forskningen på andre verdenskrig i Tromsø og Narvik. Håpet får være at forskerne forstår at det er forskernes ansvar å gjenopprette tilliten hos befolkningen i Finnmark – ikke motsatt. Folk i Finnmark har trodd at krigsmuseet i Narvik har hatt et ansvar for at både materielle og immaterielle krigsminner om andre verdenskrig i Sør-Troms og Nordre Nordland ble forvaltet på en forsvarlig måte og at udokumenterte påstander og ødeleggende konspirasjonsteorier mot de som deltok i krigen ble tilbakevist – ikke det motsatte.
Dersom museet i Narvik skal ha ansvar for å forvalte historien om Alta bataljons innsats på Narvikfronten og ettermæle til de mange finnmarkingene som var gaster på panserskipet Norge 9. april 1940, må de i det nye tiåret ta et oppgjør med åpenbart gale tenkemåter og erstatte dem med helt nye. Og de bør beklage den helt uberettigede skaden de har gjort på ettermælet til de unge finnmarkingene som kjempet på Narvikfronten i april-juni 1940.
I artikkelserien Hva skjedde på Narvikfronten, publisert i Altaposten denne våren, er det påvist at kritikken som er reist mot Alta bataljon og Arne D Dahl av blant annet Nils Ryeng og Jan P. Pettersen i de siste tiårene er udokumenterte og usaklige og at formuleringen «skjøt på nordmenn» i bokverket Andre verdenskrig i nord er en helt uberettiget beskrivelse av Altabataljonens innsats under fjellkrigen nord for Narvik. Dette må Narviksenteret og Krigsmuseet i Narvik i fremtida forholde seg til.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Mohamad Elmasry
Maoz Inon
Belen Fernandez
Brahma Chellaney
Tarik Cyril Amar
Petra Lesjak Tušek
Gideon Levy
Rachel Marsden
visit website
