Det var flere forhold som førte til at finnmarkinger fikk en sterk tilknytning til sitt land, og dermed en betydelig forsvarsvilje.

Nygaardsvold-båtene var et viktig begrep. Solide skøyter, på fiske både på Lofoten og Finnmarka, de skaffet solid driftsgrunnlag for fiskerne.

Begrepet Markens grøde fikk stor betydning ved at nødsarbeid og andre tiltak tok sikte på å opprette en rekke nye gårdsbruk. Mange i min kommune tok sin familie med og begynte med nyrydding langt til skogs. Mulighetene for rimelige lån førte til økt satsing på boligbygging.

Håper at Sametinget, fylkeskommunen og Staten bevilger midler til et arbeid ved fylkets museer, for oppbygging av en høyst nødvendig kunnskapsbank om 2. vk. i Finnmark.

Håper at Sametinget, fylkeskommunen og Staten bevilger midler til et arbeid ved fylkets museer, for oppbygging av en høyst nødvendig kunnskapsbank om 2. vk. i Finnmark.

Finnmark var i sterk utvikling og på mange måter selvforsynt før 1940. Det var 525 bolighus som ble brent i Porsanger deporterings-høsten 1944. Til sammen var det da 497 gårdsbruk i kommunen. De fleste menn var dessuten registrert som fiskere.

I mellomkrigstiden spredte en myte seg, om at folk fra Troms og Finnmark, med det man kalte finsk, kvænsk, samisk eller fremmed tilknytning, kunne være potensielle femtekolonister. Folk som ikke ville forsvare sitt land. Dette kom mest til syne gjennom artikler skrevet av Arthur Ratke i Morgenbladet i 1935. Han hadde besøkt Skibotn og funnet nødvendige opplysninger. Artiklene samlet Ratke i boka Finsk fare for Finnmark, utgitt i 1936.

Fra krigen brøt ut 9. april 1940, tjenestegjorde finnmarkssoldater, også de med samisk og kvænsk kulturbakgrunn, i de lengste kampene mot okkupantene i vårt land, helt opp mot svenskegrensa på Bjørnfjell. Mens kampen i sør varte fra 2 til 25 dager, holdt nordnorske styrker stand, sammen med allierte, i 50 dager. I ettertid ble soldatene i sør beæret med medaljer og krigspensjon. Soldatene i Alta bataljon fikk avslag, da veteranene på 1990-tallet søkte om det samme.

Mange fra Finnmark deltok aktivt i motstandsarbeidet under hele krigen. De største tap av menneskeliv var det partisanene som led. Mange veteraner fra Alta bataljon var med i motstanden. I innlandet hjalp befolkningen utsatte........

© Ságat