Sukker har blitt et systemproblem
Sukker har blitt et systemproblem
Det er på tide med en barnehage uten tilsatt sukker.
I mange tilfeller erfarer jeg at sukker har samme funksjon som skjermen – noe vi gir til barn for å «løse» et problem, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsfoto)
Se for deg at det er fredag, været er fint og du skal hente ungene dine i barnehagen. Du lurer på om dere skal kose dere med en is i sola, for selv om du er opptatt av å gi barna næringsrik mat, er det hyggelig med en is i ny og ne. Du kommer i barnehagen og oppdager: Barnehagen har allerede tatt valget om den isen for deg.
Denne lille hverdagshendelsen illustrerer et større, strukturelt problem: Sukker betyr kos, og mange oppvekstinstitusjoner normaliserer en sukkerrik matkultur. Det som kan virke som en uskyldig is i sola, er i realiteten en del av et større mønster.
Det nasjonale folkehelsearbeidet har som mål å redusere inntaket av tilsatt sukker og prosesserte matvarer. I Rammeplan for barnehagen fremkommer det tydelig at: «Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller».
«Mange oppvekstinstitusjoner normaliserer en sukkerrik matkultur.»
«Mange oppvekstinstitusjoner normaliserer en sukkerrik matkultur.»
Jeg har hatt barnehagebarn i over seks år, og jeg tror nesten ikke jeg har opplevd en uke uten at det har vært noen form for servering av søtsaker eller annen snacks. En bolle på tur, sjokoladekjeks, en is fordi det er fint vær.
La meg være tydelig: det er seks år med gode pedagoger, lek, etablering av vennskap og verdifull læring. Samtidig har jeg gjennom disse årene observert hvordan merkedager, bursdager, avslutninger og til og med helt vanlige fredager blir en........
