I den siste tiden har skolemyndigheter og politikere foreslått ulike tiltak for å sikre at norske barn leser mer. Det snakkes om daglige leseøkter, leseløft og nye krav i skolen.

Men få stiller det åpenbare spørsmålet: Hva slags sosialt eksperiment er det egentlig vi setter i gang?

For kan ikke for mye lesing gå utover grunnleggende behov? Lesing holder barn i ro og fysisk passive over lange perioder, og stillesitting er sjelden gunstig for et skjelett og nervesystem i utvikling.

Hvis lesingen får for stor plass, kan det i verste fall gå utover søvn, fysisk aktivitet, lek og sosialt samspill.

«I denne ensidigheten risikerer vi å overse positive sider»

Når skolen øker lesevolumet, er det dessuten nærliggende at foreldre føler press for å følge opp hjemme. Dermed påvirker dette også barnas fritid, og hvilke andre aktiviteter som må vike.

Les også Boksalget tar av: – Folk har kjøpt flere bøker i år enn både i fjor og forfjor

Derfor trenger vi tydelige, aldersbestemte anbefalinger for lesing.

En praktisk måte å gjøre dette på, er å øke tiden gradvis med alder: For eksempel kan seksåringer lese inntil én time om dagen, mens tolvåringer kan lese inntil halvannen.

Mer enn dette kan gjøre barna mindre tilgjengelige for familien, mer isolerte fra venner og mindre interessert i variert lek.

Mange foreldre har kanskje allerede opplevd at barn som har lange perioder med konsentrert lesing, trekker seg tilbake fra sosiale situasjoner.

At de blir overopptatte av fiktive univers, som ikke alltid speiler virkeligheten på en sunn måte. De........

© NRK