Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Det har stormet rundt Mette-Marit den siste tiden. Og Nettavisen skriver en artikkel med betenkeligheter rundt ikke å kunne tilgi feiltrinn og feilbedømmes.

Men hva består tilgivelse av? Kan man tilgi, hvis man mener å ikke vite sannheten?

Les også: De kongelige lider – slipp dem fri

Da oppstår problemene

Jeg tror at hvis Mette-Marit hadde lagt seg flat og sagt alt fra første stund, så hadde hun tatt brodden av anklagen. Det hadde ikke kommet fram noe nytt.

Men det er når man blir drevet fra skanse til skanse at problemene oppstår.

Les også Tove Taalesen: Durek har blitt svigermors favoritt

Det er tøft og en stor påkjenning å si alt man vet, og som kanskje ikke de nærmest heller er helt orientert om, og derfor utsetter man den fulle sannhet.

Men pressen er ubarmhjertig og finner fram.

Kunne gjenbrukt taktikken

Hadde Mette-Marit brukt samme taktikk som da hun og kronprinsen hadde forlovelses-pressekonferansen, hvor hun framsto ærlig og angrende, så tror jeg saken hadde stilt seg annerledes.

Men jeg skjønner at det er vanskelig. Man vil helst unngå trøbbel ved å holde tilbake opplysninger. Men det straffer seg. Det burde rådgivere ved slottet vite. Nå er det bare Mette- Marit som bærer alt sammen.

Og man kan dukke under for mindre enn den belastningen hun har nå.

Hva skal Mette-Marit gjøre? Fortelle den hele og fulle sannhet. Uansett hva det vil koste av ydmykelse og følelse av fordømmelse, så vil det lønne seg.

Da tilgir det norske folk, og hun kan begynne oppturen igjen.

© Nettavisen