Jørn Sund-Henriksen

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Maia Sandu har vært president i Moldova siden 2020 og går mot en global trend.

Mens resten av verden blir stadig mindre demokratisk, har hun markant dratt Moldova i riktig retning, flere år på rad. Nå er hun på statsbesøk i Oslo.

Les også: Folket ønsket seg vestover, sendt rett i Putin-klypa

Det er ikke tilfeldig at Moldova er Europas fattigste land. Det er et lite land i Øst-Europa som har vin som største eksportartikkel.

Men en av hovedårsakene til at de er såpass fattige er at Russland ønsker de skal være det.

Moldova har en broket historie med å ha vært under herredømmet til både Det ottomanske riket, Det russiske imperiet og Romania.

Etter at bolsjevikene vant Den russiske borgerkrigen, ble dagens Moldova innlemmet i Sovjetunionen. Grovt fortalt deler Gniser-elven Moldova i to. og majoriteten av de som bor vest for elven har en sterk historisk tilknytning til Romania, mens majoriteten av de som bor øst har en sterkere tilknytning til Russland.

Jørn Sund-Henriksen var valgobservatør i Kyiv under Orangerevolusjonen i 2004 og har tjenestegjort i Kystjegerkommandoen. Han har drevet med frikildeetterettning (OSINT) i over 10 år i flere konflikter og er leder i Norsk-ukrainsk venneforening. Bidragene hans er basert på frikildeetterettning, og er dermed en akkumulering og analyse av nåværende tilgjengelig informasjon, med de farene for feilkilder det innebærer.

Da Sovjetunionen begynte å vakle kom disse motsetningene til overflaten. Små trefninger mellom partene ble ignorert av Gorbatsjov, som så liten oppside ved å involvere seg.

Etter Sovjetunionens kollaps og Moldovas de facto uavhengighet steg konfliktnivået.

I 1992 brøt det ut krig og Jeltsin var mer interessert i å involvere seg.

I likhet med borgerkrigen i Georgia og i stridighetene mellom Armenia og........

© Nettavisen