Hans Geelmuyden
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Det norske folk er bortskjemt med åpen kommunikasjon fra Kongehuset. Men da kongen ble syk i Malaysia 27. februar gikk mye galt.
Kronprins Haakon Magnus har sagt at hoffet ønsker å evaluere kommunikasjonshåndteringen.
Her får han et utkast – helt gratis.
God kommunikasjon handler alltid om god organisering. Frem til 2013 hadde kongen og kronprinsen hver sin stab. Kongen var da 76 år gammel, og kronprinsen 40. Som forberedelse til et tronskifte ble det besluttet å slå sammen stabene.
Bortsett fra de konstitusjonelle pliktene er det i dag kronprins Haakon som driver foretaket «Det norske Kongehus», og kronprinsen har også et avgjørende ord med i laget ved utnevnelse av hoffsjef og kommunikasjonssjef.
Olav Heian-Engdal ble hoffsjef i september 2022, og hadde før det vært kronprinsens rådgiver fra 2014. Kommunikasjonssjef Guri Varpe ble ansatt i 2018. Før det hadde hun blant annet vært ansatt i Sosialistisk Venstreparti. I 2018 hadde Varpe fem i staben.
Kommunikasjon er menneskers personlige signatur. Derfor er det viktig for kommunikasjonsrådgivere å forstå oppdragsgiveren.
Kongen og kronprinsen har ulik form, sier mine kilder. Der kong Harald er trygg på seg selv, er kronprinsen utrygg og opptatt av ikke å gjøre feil. Han må ha kontroll.
Slik jeg ser det preget dette kommunikasjonen under kongens sykdom. Med kongen indisponert, var det kronprinsen som overtok.
I den første meldingen hoffet publiserte tirsdag 27. februar kunne vi lese at «Hans Majestet Kongen har blitt syk i løpet av sitt ferieopphold i Malaysia, og er innlagt på sykehus der, med en infeksjon. Kongen får god oppfølging av både malaysisk og norsk medisinsk personell».
Her står det ikke noe galt, men det står altfor lite.
Meldingen forteller ingenting om hvilket sykehus kongen er innlagt på, ingenting om hva slags infeksjon det er snakk om eller hvor alvorlig den er, og ingenting om når hoffet kommer tilbake med mer informasjon. Meldingen er heller ikke tidfestet med klokkeslett.
Nyheten slår ned som en bombe i norsk offentlighet. Kongen er statsoverhodet vårt, og nordmenn er glade i ham. Media setter alt de har av ressurser på saken, og spørsmålene de ikke får svar på fra hoffet, besvarer mediene selv med spekulasjoner.
Slik er dette spillet.
Det paradoksale er at i sin frykt for ikke å si eller gjøre noe feil, mistet hoffet og kronprinsen kontrollen. I stedet for å ta regi selv, tok mediene regien.
Det er hoffets ansvar, og ikke medienes skyld.
For Kongehuset er det krise at regenten er syk. I slike situasjoner setter man krisestab. Jeg vet at Kongehuset har tonnevis med krisemanualer og -planer. Men planer hjelper lite om du ikke har erfarne folk som kan lede og iverksette dem.
Kongeparets reise til Malaysia var privat. Det var vinterferien deres. Og når kongeparet er på ferie, benytter hoffet anledningen til selv å avspasere eller ta ut feriedager.
Jeg vet ikke hvem som var på vakt på Slottet, men mye tyder på at de var for få og for uerfarne.
Hans Geelmuyden er norsk samfunnsdebattant, journalist, skribent, kommentator og tidligere sjefredaktør i Morgenbladet. Han er siviløkonom fra NHH, og har bygget, ledet, eid og solgt Geelmuyden Kiese Gruppen.
Etter at Marianne Hagen Wold sluttet som kommunikasjonssjef ved hoffet i 2017, har Kongehuset manglet en tydelig kommunikasjonsprofil som effektivt kan veilede og hjelpe mediene. Den nye kommunikasjonssjefen Guri Varpe er fullstendig anonym. Hun har ikke engang klart å oppdatere egen Linkedin profil etter at hun overtok i 2018.
Konsekvensen under kongens sykdom var at kronprinsen ble pressetalsmann. Det løste han for så vidt greit, men hvem skulle løse alle de andre kommunikasjonsoppgavene underveis i krisen?
Et annet viktig spørsmål er hvordan kommunikasjonen fløt mellom Malaysia og Norge. Selv om reisen var privat, har kongen alltid med seg sin adjutant. Adjutantene rekrutteres blant de beste i de tre våpengrenene i Forsvaret. Jobben går på rundgang. En runde varer en måned.
Men offiserer i Forsvaret er opplært etter et «need to know» prinsipp når det kommer til kommunikasjon. De sier ikke mer enn høyst nødvendig. Det gjorde ikke Kongehuset under denne krisen heller.
Folket er ikke fornøyd med «need to know» i fredstid. Vi vil vite alt.
En krise karakteriseres av ubegrenset etterspørsel og begrenset tilgang på informasjon. Tilgangen er begrenset blant annet fordi det er mye man ikke vet. Hvor syk var egentlig kongen? Det man ikke kan svare på der og da, må alltid besvares i en tydelig kommunisert prosess.
Det var bra at Kongehuset sendte ut meldinger hver dag fra 27/2 til og med 4. mars, men meldingene var så knappe og upresise at hoffet kom på hælene i prosessen.
Om kvelden den 3. mars var kongen endelig hjemme igjen. Den 6. mars kunne hoffet melde at «Hans Majestet Kongen er i stadig bedring, og allmenntilstanden er tilfredsstillende. Legene er tilfredse med utviklingen. Infeksjonen er under kontroll, og pacemaker-innleggelsen vil trolig finne sted tidlig i neste uke».
Senere samme dag sendte kongeparet ut en melding der de takket «for all omsorg, hjelp og støtte i forbindelse med at kongen ble syk på ferien i Malaysia». Undersåttene kunne puste lettet ut.
Men hoffet bør puste tungt.
Kommunikasjons- og mediehåndteringen under kongens sykdom var overraskende svak.
Det er en gylden regel i kommunikasjonsfaget at det viktigste ikke er hva du sier, men hvordan du får folk til å føle seg. De ni dagene krisen varte, var det mange nordmenn som var svært bekymret. Hadde hoffets kommunikasjonshåndtering vært bedre, ville folk følt seg bedre også.
For derom hersker ingen tvil; Vi elsker Kongen, Dronningen og Kongehuset vårt. Jeg ønsker fortsatt god bedring.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Belen Fernandez
Gideon Levy
Nikkei Editorial
Arik Ascherman
Kenneth Cohen
Bernd Riegert
Patrick Gathara
Srecko Horvat
Ivan Lorenčič
visit website
