Erik Stephansen, politisk redaktør i Nettavisen

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Når så flere toneangivende medier, deriblant DN, NRK og TV 2 tar alt for god fisk, har det blitt ganske grisete. Mer om dette senere.

Først: Igjen har et stort, internasjonalt revisjonsfirma begått en såkalt gransking – som går begredelig galt.

Denne gangen er det PwC (PriceWaterhouseCoopers) som har gransket tidligere leder for gjenoppbyggingen av AUF-sommerleirstedet Utøya, Jørgen Watne Frydnes.

Frydnes er nå leder av den norske Nobelkomiteen, oppnevnt av Arbeiderpartiet. Forrige fredag var det han som kom ut foran de kjente dørene på Nobelinstiuttet og fortalte hvem som fikk årets fredspris.

Men mandag var det klart for skandale:

Da kunne Dagens Næringsliv fortelle at han i sin forrige jobb «kan ha brutt aksjeloven flere ganger».

Saken er at Frydnes i sin tid som leder for Utøya AS også har skrevet ei bok med tittel «Ingen mann er en øy». Den handler om gjenoppbyggingen etter det forferdelige angrepet, og er ment for blant annet studenter og skoleungdom som besøker øya.

I den forbindelse skal det være uklarheter rundt hvem som bestemte hva. I tillegg til uregelmessigheter som den nye lederen oppfatter som regnskapsrot.

Dermed ser saken ut til å gå inn i et mønster som eksperter i grove trekk beskriver slik:

For at ledelsen skal ha ryggen fri, engasjeres et såkalt uavhengig «granskingsselskap» – ofte et revisjonsselskap – som i seg selv har økonomiske motiver for å blåse opp saken. Etter en mer eller mindre grundig undersøkelse, leverer byrået en rapport.

En rapport som enten kan brukes til å rydde opp. Eller brukes i en maktkamp.

Eller i verste fall en drittpakke for å skandalisere noen.

Les også: Fyrer løs mot grove anklager: – Det skal ikke være mulig

I begge de siste tilfellene kan et vennligsinnet medium være tipset på forhånd.

Særlig det vennligsinnede mediet kan være er effektivt våpen.

For om nyheten kommer kjapt ut, kan det ta noen dager før den anklagede klarer å mobilisere et slags tilsvar. Svaret fra stakkaren går da gjerne ut på at lovens krav om kontradiksjon ikke er fulgt (at den anklagede ikke har fått tilstrekkelig mulighet til å svare).

Eller at granskerne har vært preget av «tunnelsyn» (at de har bestemt seg på........

© Nettavisen