Christian Lomsdalen, leder i Human-Etisk Forbund

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Gunnar Stavrum tar i Nettavisen til orde for å kutte støtten til norske tros- og livssynssamfunn med bakgrunn i to forhold. At Rabita-moskeen skal ha mottatt utenlandsk finansiering fra aktører i strenge muslimske land er den første. Det andre forholdet er at dagens ordning ikke er bærekraftig.

Det første har myndighetene allerede fullmakter til å rydde opp i. Det andre er problemet knapt noen ønsker å snakke om.

Vi kjenner avsløringene om Rabita kun fra medieomtalen, men er trygge på at Statsforvalteren har de verktøyene som trengs for å rydde opp, hvis et grundigere tilsyn bekrefter de lovbruddene Nettavisen melder om.

I trossamfunnsloven står det at «Tros- eller livssynssamfunn som tar imot bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, kan nektes tilskudd. (...) Tilskudd kan dessuten kreves helt eller delvis tilbakebetalt fra et tros- eller livssynssamfunn dersom ett eller flere av vilkårene for å nekte tilskudd er oppfylt.»

Hvis forholdene er alvorlige nok, har Statsforvalteren også myndighet til å trekke tilbake et tros- eller livssynssamfunns offentlige godkjenning, som er det som gir virksomheten rett til fremtidige økonomiske tilskudd og vigselsmyndighet (altså myndighet til å forestå ekteskapsinngåelser).

Gunnar Stavrum tar videre til orde for at ordningen med støtte til tros- og livssynssamfunn må fjernes, bortsett fra noe støtte til kirkebygg og nærmiljøtiltak. Det er et legitimt politisk standpunkt som jeg kan ha sympati med.

Det ville nok likevel være underlig om akkurat denne delen av kulturen, religion og livssyn, ikke skulle hatt en finansieringsordning. Ettersom det både er vedtatt at Norge skal ha en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk, men også fordi det er........

© Nettavisen