Christian Lomsdalen, leder, Human-Etisk Forbund

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Politisk redaktør Lars Hansen argumenterer i Romerikes Blad og i Nettavisen for at ingen dør, eller «dauer», av å delta på en skolegudstjeneste.

Det har han helt rett i, men det har heller aldri vært spørsmålet.

Problemet med skolegudstjenestene er mangelen på likebehandling med deltakelsen i religiøs forkynnelse i en fellesskole.

Først og fremst må vi etablere et viktig perspektiv her. Grensen for hva som skal skje i skolen er ikke, og kan ikke være, hvorvidt elevene dør eller blir skadet av det, eller ikke.

Det er ikke der lista skal ligge for hva som er greit i skolen eller ikke.

Spørsmålet om skoler skal delta på religiøse seremonier i skoletiden, om hvordan alternativet skal være, og hvordan skolen skal håndtere situasjonen handler altså ikke om noen blir skadet.

Det handler om menneskerettigheter, om trosfriheten til elevene, foreldrenes rettigheter som oppdragere, og om respekten for den enkelte i skolen.

Når vi samtidig vet at skolegudstjenesteordningen er slik den er, at det bare er deltakelse på de religiøse ritualene i én utvalgt religion, men ikke for noen andre livssyn eller religioner, så blir mangelen på likebehandling åpenbar.

Hvert år får vi henvendelser fra foreldre som møter tradisjonsargumentet fra skoler som setter dem i en skvis – en skvis som splitter elevene etter hvilken tro eller livssyn de har eller ikke har.........

© Nettavisen