Asbjørn Svarstad

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Sjikanen av Sylvi Listhaug på åpen gate i Oslo kan fort bli starten på en ny – og dramatisk – trend.

I Tyskland flyter det allerede blod.

Hun var ute og spaserte en tur på egen hånd, da Frp-lederen den 13. mars fikk tre Palestina-demonstranter på nakken. De gikk etter henne hele veien fra Utenriksdepartementet og ned til Stortinget, mens det ble ropt slagord og vaiet med en palestinsk fane.

I ettertid er de tre blitt anholdt, avhørt og siktet av Politiets sikkerhetstjeneste for hensynsløs atferd og for å ha voldt fare for en stortingsrepresentants virke.

«De står for det de har gjort – det var deres måte å prøve å påvirke politikere», uttalte advokat John Christian Elden etterpå til NRK. På spørsmål om klientene hans forstår at opptrinnet kan ha blitt oppfattet som truende, svarer han: «Ikke truende, men de ser at det kan ha vært plagsomt».

Sylvi Listhaug har på sin side karakterisert hendelsen – der hun ble filmet og traktert med ukvemsord – som «det mest truende jeg har opplevd». Ikke noe å si på den frykten, i en tid hvor politiske gærninger fra begge ytterfløyer gjør sitt ytterste for å bli lagt merke til.

Jobber mest med historiske feature-artikler, politiske kommentarer og er autorisert guide i Sachsenhausen. Har siden 1996 bodd permanent i Berlin der han har arbeidet for ulike skandinaviske medier.

Listhaug kunne ikke vite at det her – sett i bakspeilet – var snakk om «fredelige» aktivister. Fredelige i den forstand at de ikke var bevæpnet eller i ferd med å gå fysisk til angrep på en enslig og forsvarsløs politiker.

Uansett, så er forfølgelsen av Listhaug og de verbale utskeielsene mot henne et tabu-brudd som hurtig kan få alvorlige konsekvenser for oss alle.

Til nå har politikerne våre kunnet spasere alene rundt i byen, uten å........

© Nettavisen