Ørjan Greiff Johnsen

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Så er den her igjen. Kvinnedagen. Dagen da søsterskapet henter fram de samme gamle parolene; menn tjener mer enn kvinner, det sitter flere menn i styre og stell og Gutteklubben Grei har monopol på topplederstillingene.

Og slik går dagene. Og årene.

Kanskje man kan stille spørsmål ved om dagen bør legges ned? Har den noen relevans lenger?

Kvinnene, i hvert fall på venstresiden, har berøringsangst når det gjelder å løfte fram kvinnesaken innenfor eksempelvis muslimske miljøer, hvor jenter må gå med hijab, og mannen kontrollerer stort sett alt.

Den store svakheten ved kvinnekampen er at menn generaliseres.

Det koker som oftest ned til at menn tjener bedre, og innehar flere topplederstillinger. Og ja, det er riktig at menn har en høyere gjennomsnittsinntekt. Men hvis vi fjerner de ti prosentene med høyest lønn, vil menns lønninger synke mer enn kvinner – fordi det er flere menn enn kvinner blant disse ti prosentene. Det er flere kvinner som tjener bedre enn menn i midten av fordelingen. Det er bare å lese statistikk fra SSB.

Men egentlig vet vi jo alle dette. Hvis du er lærer, saksbehandler i ligningsetaten, sykepleier, sykehuslege, altså jobber de fleste av oss har, så er ikke forskjellene til stede – det er like lønninger, uavhengig av kjønn.

Men feminister liker gjerne å gi inntrykk av at alle menn er toppledere, med millionlønninger, hytte på Hafjell og bolig i Holmenkollåsen. Sannheten er at de aller fleste menn har helt vanlige jobber; de er lærere, rørleggere, elektrikere og saksbehandlere i staten.

Ørjan Greiff Johnsen er utdannet jurist. Skriver om samfunnsaktuelle debatter og er ikke redd for å provosere.

Det kvinnebevegelsen ikke forteller noe om er alle de dystre statistikkene som toppes av gutter og menn; selvmord, antall innsatte i fengsler, frafall i skolen, rus og psykiatri.

Så vil helt sikkert feministene si at dette er da jammen menns ansvar, at vi bør være gode rollemodeller for oppvoksende gutter. Men er det så enkelt?

Vi har skapt et samfunn som på mange måter er på kvinners premisser. Blant annet innføringen av seksårsreformen i skolen. Gutter modnes senere enn jenter, og dette har ført til at mange gutter kommer skjevt ut allerede ved skolestart, noe de tar med seg senere.

Videre kvoteres kvinner inn på langt flere studier enn menn; på prestisjestudiet Industriell Økonomi ved NTNU fikk jenter 2 kjønnspoeng i fjor, hvilket førte til at det var tilnærmet umulig for menn å komme inn. Kvinner kvoteres inn i styre og stell.

En statsfeminisme som har gått ut på dato.

Det er flere unge enn eldre menn som er mot likestilling. Andrew Tate har blitt et – på mange måter – bekymringsfullt fenomen. Men i stedet for å hakke løs på ham og tilhengerne, så bør man heller stille dette spørsmålet – hvorfor har han så mange tilhengere, hvorfor er flere unge menn mot likestilling?

Er det bare fordi de er uvitende, ondskapsfulle eller bitre incels? Eller kan det noe å gjøre med at vi har skapt et samfunn som favoriserer kvinner, der det er disse som løftes fram?

Svaret er nok helst det siste.