Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når så mye i verden går i feil retning, er det viktigere enn noen gang at vi som hjelpeorganisasjon evner å endre oss.

I år er det 60 år siden SOS-barnebyer i Norge ble stiftet. Organisasjon ble grunnlagt i kjølvannet av andre verdenskrig, da det var et enormt behov for å ivareta foreldreløse barn. Den gang trodde man kanskje at behovene for våre tiltak ville bli mindre etter hvert som verden gikk fremover. Så feil kan man ta. Tar vi en liten kikk på verden anno 2024 ser vi rekordmange væpnede konflikter, klimakatastrofer, fattigdom og flyktningstrømmer. Og FNs årlige rapport om utviklingen i verden (UNDPs Development Report), viser for andre året på rad at det går feil vei og at folk kjenner på stadig mer usikkerhet. Her hjemme melder Norad at kampen om å utrydde ekstremfattigdom innen 2030 er i vedvarende motvind. På feil kurs med tom tank – slik oppsummerer de situasjonen. Alt dette i sum rammer barna hardest. Familier går i oppløsning, foreldre faller fra og barn ender opp uten en eneste voksen omsorgsperson.

Kursendring

Når så mye kjennes håpløst, må vi som en fremoverlent 60-åring stille oss spørsmålet: Er vi på riktig kurs? Er det noe 60 år med erfaring har lært oss, så er det betydningen av å gi barn en trygg oppvekst med gode omsorgspersoner. En slik oppvekst gir robuste voksne, som igjen skaper ringvirkninger i form av velfungerende lokalsamfunn. Barna er vår beste........

© Moss Avis