Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Er partier og interesseorganisasjoner som er imot EU, men som ønsker å beholde, endre eller reforhandle EØS-avtalen, med på å garantere at Norge på sikt blir et EU-medlem?

Norge inngikk i 1992 en folkerettslig EØS-avtale som åpner for fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital mellom Norge og EU. Denne avtalen har hatt betydning for Norges forhold til EU, med blant annet reduksjon av landets formelle suverenitet. Ifølge NOU 2003:19 har og vil EØS-avtalens konsekvenser medføre en svekkelse av den nasjonale lovgivende makt.

EØS-avtalen er blitt utvidet med nærmere 15.000 EU-rettsakter som får direkte virkning for norske borgere. Ifølge Bart Eide gjelder omtrent 90 % av EU-vedtakene for norske statsborgere, uten at Norge har direkte innflytelse på beslutningene.

Under EF- og EU-debattene før folkeavstemningene i 1972 og 1992 ble norsk selvråderett satt opp mot internasjonal økonomisk utvikling. Det norske folk stemte mot å avgi selvråderett til en overnasjonal organisasjon, til tross for forventninger om økonomiske gevinster. Selv om folket vant sine "nei", kan det argumenteres for at de i praksis har tapt i etterkant, gjennom Norges stadige sterkere integrering i EUs lovgivningsprosesser.

Det er fullt legitimt å ha ulike syn på EU-medlemskap, men det som er problematisk, er at norske representanter, til tross for folkets motstand, på en gradvis måte trekker Norge inn i EU gjennom direktiver og forordninger som får direkte virkning på norsk lovgivning. Dette skjer uten at folket får innsyn og forståelse for hva som skjer med vår selvråderett. Resultatet blir at partier som støtter EØS, må utarbeide sine program slik at de ikke går utenfor EØS-avtalens virksomhetsområde om de ønsker å fremstå troverdige. Det kan hevdes at mange av partiene selv ikke er klar over dette, noe som reflekteres gjennom løfter i partiprogrammene som er urealistiske sammen med en EØS-avtale.

EØS-avtalens innvirkning på norsk suverenitet

EØS-avtalen er en folkerettslig avtale, og dette betyr at ingen av de 30 (3EØS 27 EU) avtalepartene kan endre eller reversere de direktivene og forordningene som er vedtatt i fellesskap. Den norske staten kan ikke, gjennom nasjonale prosesser, endre disse beslutningene, noe som svekker det norske folks makt over sin egen lovgivning. Hvis endringer i EØS-regelverket ønskes, kreves enstemmig enighet blant alle medlemsstatene. Dette........

© Moss Avis