Helsepolitikkens veier er jaggu uransakelige
En lokal sak i Tromsø er et lite stykke Helse-Norge, og et forvarsel på den voldsomme tsunamien vi lenge har kalt «eldrebølgen», og som begynner å velte inn i helsevesenet og dermed også livene til mange av oss.
Kortversjonen av saken er at en arbeidsgruppe i kommunen anbefaler å omgjøre halvparten av en avdeling ved Mortensnes sykehjem til en spesialpost for rus- og psykiatripasienter. At kommunikasjonen med de ansatte og pasienter og pårørende som vil bli direkte berørt av en slik avgjørelse står til stryk, er nå én sak. Slikt er man jo godt vant med fra før, til tross for armeer med godt betalte kommunikasjonsrådgivere i både kommune og helsevesen.
Bakgrunnen for planene er at rusbrukere, hvor en høy andel av dem også er psykisk syke, lever mye lenger i dag enn de gjorde tidligere. Ergo må de på sykehjem, men kommunen har ikke sykehjemsavdelinger som er tilpasset dem. De har ikke medisinsk personell til å håndtere pasientene. Lokalene er uegnede. Det vil gå ut over de andre pasientene, som det også blir færre plasser til.
Ingenting av dette burde komme som en overraskelse på noen, for dette er bare en liten flik av de enorme utfordringene det i mange år har blitt advart mot. Nå begynner de første bølgene å skylle inn i både helsebudsjetter og dermed skjebnene det rammer.
Folk med en kombinasjon av psykiske plager og rusavhengighet lever generelt betydelig kortere enn den øvrige befolkningen, 15–20 år, men også denne gruppen pasienter blir eldre nå enn før, og de har selvsagt samme krav på helsehjelp, somatisk som psykisk, som alle andre.
Dette er landet helt elendig rigget for, og i Tromsø og landet ellers begynner man derfor med akutt brannslukking på bakrommene, der man i realiteten ender opp i en diskusjon........
© iTromsø
visit website