Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Debatten om et nytt folkebad raser videre med Arbeiderpartiet i førersetet.

Mellom rundene tar diskusjonen en kort pit-stop innom kommunedirektøren for nedkjøling - bare for å bli fyrt opp igjen så snart kommunedirektøren har sendt saken ut på banen igjen. Sånn går det i runde etter runde, og spørsmålet om folkebad eller ikke folkebad, redusert folkebad (også kalt svømmebasseng), eller en annen løsning henger i det blå.

Sett utenfra er det klare tegn på at det er gått mer enn prestisje i saken hos mindretallet. Det er nesten som man må klype seg i armen, for hva er formålet med denne strategien fra Arbeiderpartiet? Her er det i alle fall tre mulige formål.

Det første formålet kan være å gå høyt ut på banen av forhandlingsmessige grunner - for deretter å lande et mindre kompromiss med flertallet i bystyret. Da må man ha litt «å gå på» i drakampen og man lander en løsning som blir et minste felles mulitiplum av dårlige løsninger. Men man har i alle fall fått på plass et «folkebad» om enn så stusselig dette i så fall blir sammenlignet med hva man gikk i gang med av visjoner for noen år tilbake. Begge parter har «gitt så det svir», flertallet ved at man går bort fra at man ikke har råd til et nytt folkebad, og mindretallet ved at man svelger kameler mothårs for å finne en løsning.

Det andre poenget med mindretallets standpunkt kan være at det er viktig å redde eget ansikt. Det er io så fall ikke så rart. Arbeiderpartiet, med tilhørende støttebein, har tatt standpunkt for lenge siden om at man ønsket et folkebad, og det å gå tilbake på tidligere standpunkter, som er kommunisert i offentligheten, er en krevende øvelse. Nå økes innsatsen ved at man vil gå for en løsning som er dyrere enn hva kommunedirektøren mener at kommunen har råd til. Om det nå viser seg at det ikke blir noe folkebad - eller et sterkt redusert tilbud - kan man i alle fall vise til at man ikke ga etter. Om det er dette som er grunnen til at mindretallet kjører på, så har man mistet kommunens beste av syne.

Den tredje mulige grunnen kan være at man genuint mener at dette er en knallgod løsning for Haugesund, og at det vil ivareta alle interesser på en god måte. I så fall må man faktisk bygge et folkebad - og ikke en svømmehall. Et slikt standpunkt er sympatisk, men er det grunn til å heie på denne tanken?

Her er fire grunner til at dette fremstår mer som ønsketekning enn realitet.

Grunn nummer 1: Et folkebad til mange hundre millioner bør være bredt forankret i bystyret

Sett utenfra virker det nesten surrealistisk at man ønsker å bruke nesten en halv milliard på et folkebad, og hvor en slik kostnadsbombe etableres med minst mulig flertall. En slik investering - som treffer kommuneøkonomien midt i magen - bør være bredt politisk forankret. Hvis dette bringer kommuneøkonomien enda lengre mot Robæk-land, bør man i alle fall være enig om at det er den kursen som skal settes. Haugesund kommune har en dårlig track-reckord nåre det gjelder offentlig pengebruk på annet enn ikke lovpålagte oppgaver. Folk glemmer, men det er vanskelig å glemme fortvilelsen og rettssakene etter Terra-skandalen.

Nå kan det sies at dette handler om noe annet enn å plassere skattebetalernes penger i risikofylte og uklare verdipapirer. "Dette er ikke spekulasjon, men samfunnsbygging" kan være en innvending. Og ja, å bygge et folkebad er samfunnsbygging. Men da mister man poenget av syne. Poenget er at kostnadene ved byggingen, og forventet inndekning av disse, bygger på spekulasjon og ikke fakta. Dette bringer oss til grunn nummer to.

Grunn nummer 2: Mindretallets standpunkt om risiko ved et nytt folkebad er uten forankring i fakta

Vi vet hva det vil koste å bygge et folkebad (med det offentlige som byggherre). Med avsetning for risiko og ukjente faktorer må kommunen sette av om lag 500 millioner eks. mva. Så får man inn noen spillemidler som gjør sluttregningen litt lettere, men man sitter i alle fall igjen med en kostnad på minst 400 - 440 millioner.

Med en gjennomsnittlig rente på 4% gir dette årlige rentekostnader på 16 - 18 millioner. I tillegg kommer driftskostnader som skal dekke alle kostnader ved vedlikehold, strøm, renhold, ansatte, teknisk drift, osv. Her kan man tenke seg at det vil gi minst 23 - 25 millioner i årlige kostnader for å drifte dette folkebadet. Regnestykket her bør være lett å regne ut, og kommunedirektøren har gjort det slik at politikerne skal slippe å regne selv. I regnestykket fra komunedirektøren er det lagt til grunn at det vil koste 22,5 millioner pr år. bare å drifte folkebadet. Så kommer rentekostnader på minst 16 mill i tillegg - totalt minst 38 millioner kroner pr. år. Dette er fakta som man kan forvente at bystyret legger til grunn i debatten.

Så er det dette med inntekter da, og........

© Haugesunds Avis