Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Spenning oppsto da det ble åpnet for spørsmål fra salen. Men strømmen av spørsmål ble skrudd av etter fire.
Vi var ikke alene om å brått sitte igjen med manglende opplysning, kunnskap og innsikt mandag kveld på biblioteket i Haugesund. Møtets fokus var havvindkraft.

Vi spør derfor nå – men, noe nødvendig bakgrunn innledningsvis:

Litt geografi

Utopien er en livsnødvendighet. Det gode stedet Utopia, som ikke finnes, ligger der foran oss, fremdeles. Omtrent uttørkede elveleier, 100 km, fra Valdalen ved Røldal og ned til osen ved Sand, er det vanlige synet langs Suldalsvassdraget.
Veien til Utopia går over nettopp tørre elveleier, for til slutt å runde fjellet Luftslott.
Vårt samfunn i dag har fortapt seg i den evig voksende illusjonen arealutvikling, på nettopp det fjellet. Vi når aldri dets topp. Vi øker bare fallhøyden!
Kraft & energi
Det “tamme” vannet i magasinene har kraftpotensialet som muliggjør maskinelt tungarbeid. Supplert av like mye fossil energi, på hjul, f.eks mellom jobbene og fritidssyslene. Kroppsarbeid som gikk på helsa løs er forlengst avløst av energi fra andre kilder enn maten man spiser. Men det som hindrer oss fra å ha mer tid til annet enn energikrevende produksjon og nytelse av forbruksvarer og -tjenester er BNP-modellens innebygde vekst- og verdenshandels-regnestykke. Barnebarna til 1960-tallets produserende norske folk bruker ei uke på å produsere det samme volum som besteforeldrene årlig så som sin oppgave å gjenreise nasjonen med etter 2. verdenskrig. Energien til å utnytte naturgitte ressurser for videre bearbeiding og formidling av resultatet, er energi som tenkes endret til i hovedsak elektrisk, innen år 2050. Det........

© Haugesunds Avis