Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Blant ulike ubehagelige følelser som dukket opp da jeg så åpningsfilmen under filmfestivalen, «Quislings siste dager», var denne: Det er ikke riktig at vi skal få vite alt dette. En prest har med få og helt spesielle unntak absolutt taushetsplikt. Straffeloven §211. En sjelesørger gjør bare ikke notater under en fortrolig samtale og skriver heller ikke ned noe etterpå. Presten Peder Olsens dagbok fra samtalene med Quisling er skade nr. 1 i dette tilfellet.

Når det likevel har skjedd, undrer det meg at Olsens sønn, som selv er prest, kan tilrå at dagboken blir offentliggjort. At det har gått 80 år har ingen betydning. Det er skade nr. 2. En reflektert journalist og forfatter (Olsens sønnesønn) og en filmskaper (Poppe) bør uten videre forstå at en offentliggjøring av taushetsbelagte opplysninger, som ikke skulle ha vært skrevet ned og ikke ha blitt oppbevart, ikke bør bygge på personlige betraktninger eller ren synsing, men eventuelt på en rettslig kjennelse (noe man neppe hadde........

© Haugesunds Avis