Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den 26..mai 1989 vedtok Stortinget enstemmig å ratifisere Europarådets charter om lokalt selvstyre. Artikkel 2 i Europarådets charter lyder: «Prinsippet om lokalt selvstyre skal anerkjennes i nasjonal lovgiving, og i grunnloven hvor dette lar seg gjennomføre».

Stortinget har fem ganger forsøkt å få Artikkel 2 i Europarådets Charter implementert i vår Grunnlov slik det ble forutsatt ved ratifiseringen i 1989, men uten å få nødvendig flertall for det. I 2016 ble dette nok en gang tatt opp til behandling i Stortinget ved Kontroll- og konstitusjonskomiteen, der det ble vist til tidligere ratifisering og hva som var forutsatt av Europarådet. Det ble fremsatt tre forskjellige forslag der alle hadde med seg ulike tekster til selve formuleringen som skulle inn som annet ledd i §49 (om borgerrett og den lovgivende makt). Det er verdt å merke seg at 25 land i Europa allerede hadde tatt inn denne bestemmelsen i sine grunnlover.

Jeg var selv stortingsrepresentant i perioden 2013-2017, satt i Kontroll- og Konstitusjonskomiteen, og var med på behandlingen av implementeringen av bestemmelsen i art. 2 i Europarådets Charter. Jeg husker godt denne behandlingen, både fordi det var lett å bli engasjert, spesielt fordi det var en viktig bestemmelse for lokaldemokratiet vi skulle innføre i Grunnloven. Hele komiteen var ganske samstemte på at dette skulle vi få til denne gangen.

Komiteens flertall (unntatt Høyre) kom raskt frem til en fellesmerknad i saken som lyder: - Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil understreke at lokaldemokratiet er en av de sterkeste verdiene i det norske samfunnet. Oppslutningen om lokale folkevalgte organer er konstant og sterk på alle forvaltningsnivåer og i befolkningen. Det er en viktig beskytter av demokratiet, og strukturen i Norge har vært avgjørende for stadig å finne nye måter å løse velferdsoppgaver på. Kommunene har vært og er en avgjørende brikke i den norske representative demokratiske velferdsstaten. Kommunene har selv flyttet mer reell makt langt nærmere enkeltmennesker og lokalsamfunn. Flertallet mener at det er på denne bakgrunn man må se de forslag til grunnlovfesting av lokaldemokratiet som er fremmet.

Gjennom behandling av Grunnlovsforslaget ble det innført er «annet ledd» i paragraf 49 i Grunnloven, og slik lyder bestemmelsen i §49 i dag: § 49. Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget. Stortingsrepresentantene velges gjennom frie og hemmelige valg. Innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer. Nærmere bestemmelser om det lokale folkevalgte nivå fastsettes ved........

© Haugesunds Avis