Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den sentrale samfunnsanalytikeren Max Weber introduserte allerede på slutten av 18-hundretallet begrepet «byråkratiets diktatur». Som sønn av Berlins øverste byråkrat fikk hantidlig innsyn i byråkratiets maktposisjon og tilbøyeligheter.

I vår samfunnsmodell er det formelt et herre/tjener-forhold mellom politisk valgte organer og byråkratiske enheter. Dessverre ser vi stadig at tjeneren (byråkratiet) i mange tilfeller tar kontroll både over oppdragsgiveren og samfunnets individer.

I sin beste form er det rasjonelle byråkratiet et forvaltningsmessig instrument kjennetegnet av følgende kvaliteter:
- realiserer lovverk og politiske mål.
- står for nøyaktig, hurtig og ensartet saksbehandling.
- er forutsigbart og rettferdig.
- er kostnadseffektivt.

Dessverre ser vi at byråkratier synes å ha en innebygd tilbøyelighet til både ekspansjon og tilriving av makt. Dette kommer til uttrykk på flere nivåer:

- Norge har i dag, med god margin, det største og dyreste byråkratiet innen EU/EØS-området målt mot innbyggertallet.
- Rogaland fylkeskommune eser ut i høg hastighet på alle sine forvaltningsområder. Denne forvaltningselefanten blir stadig dyrere å drifte. Som et resultat av denne veksten har fylkeskommunen søkt om å utvide sitt allerede store administrative bygningskompleks med det de selv kaller «Akropolis-visjonen». Dette omfatter tre nye kontorbygg som skal huse tilveksten av byråkrater.

- Det fylkeskommunale byråkratiet tilriver seg makt ved å svekke primærkommunene. Det gjelder både på politisk og administrativt nivå.

Det rasjonelle byråkratiet var fra starten av en befriende erstatter av tvilsomme administrative maktstrukturer. Så, undervegs ser vi at byråkratiet utvikler unødvendig papireksersis, skrivebords-løsninger, formalrytteri og sektorielle skylapper som sperrer for fornuftige helhetsvurderinger. Dette gjelder på........

© Haugesunds Avis