Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Det er mange grufulle konflikter og katastrofer i verden, som sender mangfoldige millioner av mennesker på flukt. Noen av disse menneskene kommer til Norge. Da vurderes det om de har reelt krav på status som flyktninger og opphold, og så skal de i så fall bosettes. I 2024 er norske kommuner bedt om å bosette til sammen 37.000 flyktninger.

Antallet fordeles utover etter forskjellige kriterier, blant annet etter størrelse. Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som sender forespørsel til kommunene, og så bestemmer kommunestyrene hvor mange de skal ta imot.

Nå er det flere mennesker på flukt, som har kommet til Norge, og som landet har tatt imot. Derfor øker antallet flyktninger IMDi ber kommunene bosette i 2024. Haugesund er spurt om 335 personer, Karmøy 340, Tysvær 130, Vindafjord 105, Sveio 35, Bømlo 110, Etne 25 – og så videre.

Før valget spurte vi alle partiene om hva de tenkte om å bosette flyktninger; om de ville bosette minst så mange som IMDi ba om. I nesten alle kommunene svarte partiene som nå er styrende at, jo, det vil de.

Men nå, noen få måneder, senere, sier kommune etter kommune på Haugalandet nei til anmodningen fra IMDi. Mange kommuner velger å redusere antallet betraktelig.

Haugesund går fra 335 til 150, Karmøy fra 340 til 200, Bømlo fra 110 til 60, Sauda fra 65 til 25, Etne fra 25 til 15, Tysvær fra 130 til 50 … Den sistnevnte var riktignok en av få kommuner der partiene som nå har styringen, før valget svarte at de neppe ville ta imot det antallet flyktninger IMDi ber om.

Vindafjord og Sveio er to kommuner som ligger an til ville bosette det antallet de er bedt om, med 105 i Vindafjord og 35 i Sveio.

Så har vi lille Bokn som åpner ferjelemmen og sier ja til 20, selv om IMDi bare ba om 10.

Det er grunn til å være kritisk til at så mange lokalpolitikere har stemt mot det partiene lovet før valget når det gjelder bosetting av flyktninger. Man kan lett si at de svikter de svakeste når det trengs som mest. Og var kommunenes vilje til å ta imot flyktninger viktig for deg ved valg av parti, har du grunn til å føle deg lurt.

Denne saken bør likevel diskuteres mer nyansert enn som så. La oss ta Karmøy som eksempel: Der har politikerne stort sett alltid sagt ja til IMDis anmodning. Fra 2019 til 2021 var dette ganske enkelt, da Imdi ba om 30, 30 og 40 årlig bosatte flyktninger. Så økte det til 250 i 2022 – og 345 i fjor. Kommunen fulgte opp og tok imot.

Nå ba altså IMDi om 340 i år. Det vil si totalt 935 flyktninger på tre år, etter 100 på de tre årene foran.

Det er naturlig at behovet for å bosette flyktninger svinger med urolighetene i verden. Men variasjonen er en stor........

© Haugesunds Avis