Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

KJÆRE LESER! Nå er det 128 år siden unge Bernt Seland sto i det lille trykkeriet i Møllervegen i Haugesund sentrum og gjorde klar den første utgaven av Haugesunds Avis. 3. desember 1895. Det var da fire teksttette sider, og cirka halvparten av plassen ble brukt til annonser.

«Husmødre se her!!» er tittelen der handelsmann Daniel Anderssen reklamerer for såpen Sapolia. Sadelmager Jacobsen tilbyr «Overstoppede Møbler», mens Mikkel Næss prøver seg på en overtalende variant: «Vær så venlig» er tittelen på forretningens annonse, før den fortsetter: «og gaa hen til Mikal Næss og gjør Deres Julehandel, da jeg er vel assortert i Husholdningsvarer». Vinhandel M. Haurbach frister med Extra hvid Portvin til to kroner, mens mjød kun koster en krone.

Siden har det skjedd en del med Haugesunds Avis, og medieverdenen. Og med alt annet. Nesten.

Da Haugesunds Avis ble grunnlagt, var det allerede tre andre aviser i byen, og siden er det mange andre har startet opp. Bare Haugesunds Avis har vært her hele tiden. Også for vår avis har det vært kriser, men ansatte, eiere, abonnenter og annonsører har berget avisen gjennom stormene.

Vi har overlevd fordi regionen har støttet opp om oss, og fordi vi har endret oss med tiden og folket. Noen ganger har vi justert kursen lovlig seint, andre ganger har vi vært for kjappe – eller sjanglet litt i feil retning. Avisdrift er ingen eksakt vitenskap.

Det siste tiåret har det vært en enorm endring i hvordan folk leser nyheter. Redaktør Bernt Seland var opptatt av teknologi, men da han møysommelig trykte avissidene i Møllervegen, kan han ikke ha ant at det ville komme en tid der folk flest leser journalistikken fra avisen hans på mobiltelefonen. Jeg tror han hadde vært begeistret. Tenk å ha muligheten til å nå hele Haugalandet med nyhetene umiddelbart; akkurat når de har skjedd!

Så ville kanskje gründeren blitt usikker på om han våget å satse på forretningen om han også hadde visst at nå kan hvem som helst selv publisere hva som helst til hvemsomhelst, for eksempel i sosiale medier. Vil da folk betale for å lese det vi publiserer?

Redaksjonelle medier er under press i hele verden, men jeg tror de aldri har vært viktigere. Når verden flyter over av feilinformasjon, delvis bevisst laget for å villede, når store stater fabrikkerer «nyheter» for å skape uro eller påvirke valg, når konspirasjonsteorier florerer og kunstig intelligens konstruerer historier uten at vi vet hva som er kildene – da er det absolutt et behov for at vi har redaktører og journalister som har et sterkt etisk regelverk å jobbe ut fra, og som er uavhengige.

Vi som gjør denne jobben er ikke feilfrie. Vi har også personlige oppfatninger som preger våre valg, og det er ting vi ikke........

© Haugesunds Avis