Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

For to uker siden sto jeg i veikrysset ved Drammenshallen, og kjente en varme som minner meg om barndom langs murer og geitrams i Drammens åssider.

Jeg assosierer den med hildring, vibrerende linjer i horisonten over glovarm asfalt. Som liten tenkte jeg «der kan man sikkert steike speilegg».

Et par dager etter bøtta det ned over veikryss og torg. Og både temperaturene, som i Norge har steget med 1,5 grader de siste 100 årene, og regnsommeren, kan leses som noe skremmende.

Med ujevne mellomrom kommer de, varmeperiodene, som da vi gikk ut av 17. mai med varmerekord, og etter flere somre med overskrifter om sommerbyen Drammen – varmest i landet.

De ivrigste tok til orde for en slags tropekampanje, også til bruk i turismereklame for byen. Hot in the city, liksom.

Aftenposten delte ut «æren» av å inneha Norges første hetebølge-by i fjor.

Drammen.no mente at: «Vi ligger perfekt til slik at sola får en god sjanse til å varme opp bakken. Derfor er Drammen den perfekte sommerdestinasjonen!» skreiv kontoret som skal samkjøre grep for å lokke flere turister hit.

Også Drammens Tidende har vært på den gloheite ballen, med redaktøren i spissen: «Hva er vel bedre markedsføring av byen enn at den er landets varmeste,» skreiv redaktøren i 2022.

Ja ja. Så utdatert kunne man bli på bare et par sesonger! Det er nemlig ikke lenger hot å være heit.

Når jeg har fulgt tyske mediers dekning i sommer, intervjuer de turister i Norge på leit etter noe helt annet enn varme byer.

– Spania og Italia har bare blitt varmere de siste åra! sier turistene som intervjues av tysk TV. Og siterer EU-statistikk som forteller at de nye «klimaturistene» ser ut til å trekke nordover.

Varme piazzaer, squares og elvebredder har Europa nemlig nok av fra før. Faktisk altfor mye. Når hetebølge kan gi gode assosiasjoner – inntil nylig – her hjemme, forbereder de eldre i Romania og........

© Drammens Tidende