Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Drammen kommune går fra 1. januar inn i sitt sjette år som en sammenslått storkommune. I fem år har kommunen utredet og lagt planer. For idrettsområdet har kommunen nå solide plattformer for å komme videre. Likevel er det ingen utvikling å spore i kommunedirektørens forslag til budsjett for 2025.

I kommunens første fem år er det ikke påbegynt et eneste nytt idrettsanlegg av betydning. Kommunedirektørene foreslår null kroner som kommunalt bidrag for neste fireårsperiode. Dette i en kommune med stor underdekning av anlegg og hvor idrettslagene har meldt inn i overkant av 70 ulike anleggsbehov for å opprettholde og utvikle aktivitet.

Et bredt spekter av partier har sluttet seg til idrettsrådets forslag om en modell hvor kommunen for de minste anleggene bidrar med en tredel av finansieringen. Anleggene vil motta tilsvarende i spillemidler, og klubb/næringsliv/stiftelser vil bidra med resterende. Løsningen vil over få år utvikle en rekke mindre og mellomstore anlegg rundt i alle kommunedeler. Kommunedirektøren har i en utredning nå i høst bekreftet modellen som god.

Drammen idrettsråd

Idrettsrådet i Drammen er en paraplyorganisasjon for 114 registrerte idrettslag i Drammen kommune med ca. 28.000 medlemskap.

Idrettsrådet har to administrativt ansatte med kontorer på Idrettens Hus i Drammen.

Idrettsrådet er et fellesorgan for idretten i den enkelte kommune, organisert i Idrettsforbundet (NIF9 gjennom idrettskretsene og underlagt NIFs lover og vedtekter.

Organisasjonens hovedmål er å fremme idrett og fysisk aktivitet blant alle aldersgrupper, med et særlig fokus på barn og unge. Gjennom å tilby støtte, veiledning og ressurser til sine medlemslag, arbeider Drammen Idrettsråd for å sikre at idrettstilbudet er tilgjengelig og inkluderende for hele befolkningen i Drammen.

Kilde: Drammen Idrettsråd

Med bevilgninger på budsjettet for 2025 vil idretten raskt komme i gang med bærekraftige anlegg for både organisert og uorganisert aktivitet.

Idrettslagene eier og drifter om lag 60 idrettsanlegg. Anleggene er av akkurat like stor verdi som et noenlunde tilsvarende antall kommunale anlegg. For å drifte egne anlegg må klubbene årlig ta ut nesten 30 millioner fra aktivitet. Over tid kan man anta et like stort beløp som årlig reinvesteringsbehov.

Det kommunale tilskuddet til de lagseide anleggene dekker en brøkdel av kostnadene. I temaplanen for idrett som kommunen vedtok i 2023, er likeverdige vilkår en av tre hovedsatsinger.

I stedet for å bevilge midler, tenker nå kommunedirektøren å utrede videre innenfor neste fire år. Manglende bevilgninger til lagseide anlegg er en ikke legitim fordeling av fellesskapets midler. Klubber med høye anleggskostnader som Birkebeineren, Mjøndalen IF og Solberg SK melder om store økonomiske utfordringer og intern slitasje.

Drammen kommune og idretten i Drammen har i mer enn ti år utviklet programmet........

© Drammens Tidende