Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Drammen kommune har store problemer med høy barnefattigdom, lav arbeidsdeltakelse, lavt utdanningsnivå, høy andel på sosialhjelp, store inntektsforskjeller, lave kommunale inntekter og høye sosiale utgifter.

Dette er svært alvorlige problemer som setter hele kommunen i en vanskelig økonomisk situasjon, samtidig som svært mange innbyggere lever i fattigdom og utenforskap. Vår fremste oppgave som politikere bør være å løse disse problemene.

Årsaken til problemene er sammensatt, men to ting skiller seg ut. Økningen i fattigdom og lavinntekt skjer nesten utelukkende blant innvandrere. Rundt 75 prosent av sosialhjelpsmottagerne i Drammen hadde i 2019 innvandrerbakgrunn, noe som betyr en ekstrem overrepresentasjon.

En annen faktor er arbeidslinja, eller rettere sagt mangelen på denne.

Med svært rause velferdsordninger som er innført med de beste intensjoner, ser det ut som vi mer bidrar til å holde folk utenfor arbeid, enn å løfte folk ut av fattigdom. Den norske modellen som har til hensikt å fange opp de svakeste, har snarere blitt en fattigdomsfelle.

Det finnes bare én vei ut av fattigdom, det er arbeid. I en fersk SSB-rapport fremkommer det at fattigdommen har økt i takt med innvandringen i Norge og Sverige, det har den ikke i Danmark og Finland.

Forskerne peker på at de med lav inntekt i Norge og Sverige i stor grad har sin inntekt fra offentlige overføringer, mens de med like lav inntekt i Finland og Danmark har den fra arbeid. Fattigdommen i........

© Drammens Tidende