Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Da jeg var liten så jeg ofte bilder av bestefedrene til mine pakistanske venninner i deres hjem. Et bilde jeg ofte så var av Muhammad Ali Jinnah som også ble kalt for Quaide Azam. Det betyr Great Leader. Quaide Azam regnes som grunnleggeren av Pakistan.
Hjemme hos oss var det verken hengt opp bilde av bestefar eller Quaide Azam. Hjemme hos oss var det hengt opp et bilde av Kong Olav.
Mange av mine venninner spurte meg når de pleide å være på besøk: «Hvorfor har dere bilde av Kong Olav»? Jeg visste ikke helt selv hvorfor vi hadde bilde av Kong Olav i stuen, så jeg pleide å si «jeg vet ikke». En dag spurte jeg pappa hvorfor vi hadde bilde av Kong Olav på veggen. Han svarte at han ble norsk statsborger i 1982, og da han så nyttårstalen til Kong Olav på tv i 1982 ble han veldig rørt. Pappa sa: «Jeg følte at kongen snakket til meg. Han inkluderte meg, jeg var velkommen, jeg var en del av det norske folket».
Den delen av kong Olavs tale som rørte pappa lyder slik: «Kjære landsmenn. La meg først få si at med disse gode, gamle ord mener jeg alle mine landsmenn, også de som er blitt norske statsborgere og dermed våre landsmenn etter å ha valgt Norge som sitt nye hjemland…»
Pappa var meget opptatt av 17. mai. Han jobbet mye, både når det var jul og Eid. men 17. mai, da ville han ha fri. Det var viktig å henge det norske flagget ut tidlig på morgningen. Jeg husker smilet som kom fram hos pappa da naboene pleide å si «Gratulerer med dagen».
14. august er Pakistans frigjøringsdag. Pappa var alltid så opptatt av integrering, og sammen med andre ildsjeler som hadde samme visjon som ham, bestemte de seg for å feire Pakistans nasjonaldag med flagg, musikk og taler på norsk og urdu. Den pakistanske nasjonaldagen 14. august i 1987 ble feiret på Fjell skole i Drammen. Blant de 150 gjestene som hadde kommet var daværende ordfører, rektoren ved Fjell skole og en innvandrerkonsulent.
Under et intervju med Drammens Tidende, som også var på festen, sa pappa: «En folkefest som dette med barn og voksne, er inspirert av 17. mai. Hjemme i Pakistan blir ikke nasjonaldagen feiret på denne måten. Det er en dag for militærparader».
Videre ble pappa spurt om hva ved den pakistanske kulturen det var viktig å holde fast ved etter så mange år i Norge. Pappa svarte: «Det viktigste jeg har lært i Pakistan er respekt for de eldre og omsorg for våre egne».
Så ble han spurt om hva han setter mest pris på i norsk kultur? Da svarte pappa: «Talefriheten! Jeg har lært å leve et fritt liv, og setter retten å si hva jeg mener høyt».
Kong Haralds tale, som ble holdt i 2016 under kongeparets hagefest i Slottsparken, gjorde stekt inntrykk på meg. Jeg kjenner at jeg blir følelsesladet når jeg nå skriver en del av talen til Kongen.
«Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger – og folk fra alle de andre regionene. Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine besteforeldre innvandret fra Danmark og England for 110 år siden.»
Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er fra, hvilken nasjonalitet vi tilhører. Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er – og det kan ikke alltid plasseres innenfor landegrenser.
For meg som er født og oppvokst i Norge er det et faktum å ha talefrihet og ytringsfrihet. Men jeg legger merke til pappas ord, han måtte lære seg å leve et fritt liv. Mange mennesker har ikke opplevd denne rettigheten, og må lære seg de små, små tingene som for oss kanskje er en selvfølge. Pappa har aldri møtt Kong Olav, men Kong Olavs tale gjorde stekt inntrykk. Og Kong Haralds tale gjorde noe med meg. Tenk at en tale, en setning som «gratulerer med dagen» og et smil kan gjøre så stor forskjell.
Gjennom dette innlegget ønsker jeg først og fremst å vise min takknemlighet til kongefamilien. Takk for talen i 1982 og takk for talen i 2016. Jeg kjenner på en stolthet når jeg tenker at vi har hatt bilde av Kong Olav i mitt barndomshjem. Samtidig vil jeg si til de ildsjelene som skaper mer kulturforståelse, som ønsker å forebygge utenforskap, som jobber for integreringen i samfunnet og som sist, men ikke minst, ønsker å gjøre en forskjell i andre menneskers liv på en positiv måte: Til til dere vil jeg si stå på. Sammen er vi sterke.
Gratulerer med 17. mai, kjære landsmenn.
Nyheter fra Drammens Tidende
Les også
Nå øker vannstanden – følg flommen direkte her
Les også
Streikefare 16. mai: Kan bli tomme hyller hos Kiwi og Coop
Les også
Skuffet over revidert nasjonalbudsjett: – Busskuttene blir stående
Da jeg var liten så jeg ofte bilder av bestefedrene til mine pakistanske venninner i deres hjem. Et bilde jeg ofte så var av Muhammad Ali Jinnah som også ble kalt for Quaide Azam. Det betyr Great Leader. Quaide Azam regnes som grunnleggeren av Pakistan.
Hjemme hos oss var det verken hengt opp bilde av bestefar eller Quaide Azam. Hjemme hos oss var det hengt opp et bilde av Kong Olav.
Mange av mine venninner spurte meg når de pleide å være på besøk: «Hvorfor har dere bilde av Kong Olav»? Jeg visste ikke helt selv hvorfor vi hadde bilde av Kong Olav i stuen, så jeg pleide å si «jeg vet ikke». En dag spurte jeg pappa hvorfor vi hadde bilde av Kong Olav på veggen. Han svarte at han ble norsk statsborger i 1982, og da han så nyttårstalen til Kong Olav på tv i 1982 ble han veldig rørt. Pappa sa: «Jeg følte at kongen snakket til meg. Han inkluderte meg, jeg var velkommen, jeg var en del av det norske folket».
Den delen av kong Olavs tale som rørte pappa lyder slik: «Kjære landsmenn. La meg først få si at med disse gode, gamle ord mener jeg alle mine landsmenn, også de som er blitt norske statsborgere og dermed våre landsmenn etter å ha valgt Norge som sitt nye hjemland…»
Pappa var meget opptatt av 17. mai. Han jobbet mye, både når det var jul og Eid. men 17. mai, da ville han ha fri. Det var viktig å henge det norske flagget ut tidlig på morgningen. Jeg husker smilet som kom fram hos pappa da naboene pleide å si «Gratulerer med dagen».
14. august er Pakistans frigjøringsdag. Pappa var alltid så opptatt av integrering, og sammen med andre ildsjeler som hadde samme visjon som ham, bestemte de seg for å feire Pakistans nasjonaldag med flagg, musikk og taler på norsk og urdu. Den pakistanske nasjonaldagen 14. august i 1987 ble feiret på Fjell skole i Drammen. Blant de 150 gjestene som hadde kommet var daværende ordfører, rektoren ved Fjell skole og en innvandrerkonsulent.
Under et intervju med Drammens Tidende, som også var på festen, sa pappa: «En folkefest som dette med barn og voksne, er inspirert av 17. mai. Hjemme i Pakistan blir ikke nasjonaldagen feiret på denne måten. Det er en dag for militærparader».
Videre ble pappa spurt om hva ved den pakistanske kulturen det var viktig å holde fast ved etter så mange år i Norge. Pappa svarte: «Det viktigste jeg har lært i Pakistan er respekt for de eldre og omsorg for våre egne».
Så ble han spurt om hva han setter mest pris på i norsk kultur? Da svarte pappa: «Talefriheten! Jeg har lært å leve et fritt liv, og setter retten å si hva jeg mener høyt».
Kong Haralds tale, som ble holdt i 2016 under kongeparets hagefest i Slottsparken, gjorde stekt inntrykk på meg. Jeg kjenner at jeg blir følelsesladet når jeg nå skriver en del av talen til Kongen.
«Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger – og folk fra alle de andre regionene. Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine besteforeldre innvandret fra Danmark og England for 110 år siden.»
Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er fra, hvilken nasjonalitet vi tilhører. Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er – og det kan ikke alltid plasseres innenfor landegrenser.
For meg som er født og oppvokst i Norge er det et faktum å ha talefrihet og ytringsfrihet. Men jeg legger merke til pappas ord, han måtte lære seg å leve et fritt liv. Mange mennesker har ikke opplevd denne rettigheten, og må lære seg de små, små tingene som for oss kanskje er en selvfølge. Pappa har aldri møtt Kong Olav, men Kong Olavs tale gjorde stekt inntrykk. Og Kong Haralds tale gjorde noe med meg. Tenk at en tale, en setning som «gratulerer med dagen» og et smil kan gjøre så stor forskjell.
Gjennom dette innlegget ønsker jeg først og fremst å vise min takknemlighet til kongefamilien. Takk for talen i 1982 og takk for talen i 2016. Jeg kjenner på en stolthet når jeg tenker at vi har hatt bilde av Kong Olav i mitt barndomshjem. Samtidig vil jeg si til de ildsjelene som skaper mer kulturforståelse, som ønsker å forebygge utenforskap, som jobber for integreringen i samfunnet og som sist, men ikke minst, ønsker å gjøre en forskjell i andre menneskers liv på en positiv måte: Til til dere vil jeg si stå på. Sammen er vi sterke.
Gratulerer med 17. mai, kjære landsmenn.
Nyheter fra Drammens Tidende
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Belen Fernandez
Gideon Levy
Nikkei Editorial
Arik Ascherman
Kenneth Cohen
Bernd Riegert
Patrick Gathara
Srecko Horvat
Ivan Lorenčič
visit website
