«Jeg kan ikke leke det der, fordi mamma sier klærne mine blir ødelagt.»

«Jeg får ikke lov til å skitne til denne buksa.»

Dette er kommentarer vi har hørt når vi har jobbet i barnehagen. Det kan virke uskyldige der og da, men det sier mye om hvilke holdninger barna møter, og tar med seg videre. For når klærne og utseende blir viktigere enn lek, utfoldelse og felleskap, da må vi stoppe opp og spørre: Hvem kler foreldre egentlig barna for?

Vi som tredje års barnehagelærerstudenter ønsker ikke å rette en pekefinger, men vifte litt forsiktig med votten. For vi ser noe som påvirker barnas hverdag mer enn mange tenker over, nemlig klærne.

En gang kom et barn i hvit Gant-skjorte som skulle brukes hele dagen. Vi hadde suppe til lunsj den dagen, og skjorta fikk noen flekker. Da barnet ble hentet, ble mor irritert. Hun mente vi burde ha skiftet på barnet før måltidet, og så tatt på skjorta igjen etterpå. I en travel hverdag med mange barn og få voksne, er det rett og slett ikke mulig å følge opp slike krav.

Noen foreldre kjøper veldig dyre klær til........

© Dagbladet