DET ble litt svensk surking på langrennsarenaen i går etter det sensasjonelle norske stafettgullet. Da syntes noen av de svenske løperne at de norske jentene jublet for mye:

- Ikke rop så høyt, sa Linn Svahn.

Fantes det virkelig ingen respekt i Norge for den svenske sorgen etter Ebba Anderssons ulykkelige fall?

Gresk øyidyll àla «Mamma Mia»

Det gjorde det nok. Vi unner de fantastiske svenske skijentene alt godt. Deres suksess har gjort sporten morsommere.

Da er det i blant verre med humøret i svenske sportsmedier.

Der har enkelte lagt seg til den vonde vanen at konkurrentene skal hånes. Mest de norske, selvsagt. Vi har jo vunnet så alt for mye i alt mange år.

Men også andre utenlandske stjerner som Sverige slår på veien mot  olympisk framgang.

SOM Jessie Diggins; langrenssporten smilende amerikanske «grand old lady». En real sportsjente som knapt har gjort noe annet på skiarenaer  Europa rundt de siste tiårene, enn å gi alt hun har i hvert eneste renn.

Og så være åpen og vennlig mot alle rundt løypa.

Den godheten preller av på Expressens kommentator Tomas Petterson:

- En drama queen som holder hoff og sender et regn av floskler over den amerikanske delen av pressekorpset, meldte han forleden om Diggins.

Til og med rett etter Frida Karlsson mest imponerende gull.

DA hadde den 35 år gamle amerikaneren ligget hikstende i løssnøen i målområdet for å få en slags kontroll over den ville pusten. Så hardt var det den dagen å følge mellomtidene til Frida.

De tette TV-bildene av Jessie var fæle.

Hun slet med voldsomme kramper rundt forslåtte ribbein, etter å ha ofret helsa på de siste kilometerne for å tyne ut en olympisk medalje av en plaget skikropp.

ALL den smerten og tapperheten ga likevel ingen medlidenhet hos han som har jobben med å forklare sporten i Sveriges største avis. 

Der holdt det ikke å feire Frida Karlsson og enda et svensk gull. I det som burde vært gledens stund, måtte også taperne fornedres.

FOR hva skjedde da Expressens mann på OL-stadion oppfattet hvordan Diggins et stykke unna forklarte nederlaget sitt til den amerikanske pressen?

- Hun var ikke i nærheten engang, beskrev Pettersson avstanden til denne amerikanske samtalen, før han knuste glansbildet om at den blide veteranen er en like så god taper:

- Men jeg hørte likevel bort til meg at Jessie Diggens sa at hun var «den lykkeligste bronsevinneren noensinne». 

- Eh......; dere må tillate meg å tvile, raljerer Tomas Pettersson.

SOM sportskommentator i en norsk avis, er det bekvemmelig å tillate Expressens mann det meste.

Det blir mye billig moro av en slik meningsløs svensk hovering.

Men denne hånen gjør verken svenske lesere noe godt, eller hjelper svensk olympisk idrett til å hente inn det forspranget som Norge har fått de siste 30 årene.

OVER tid krever eliteidretten i demokratiske land med høyt utdannete innbyggere, også medier som evner å følge sine egne sportshelter, trenere og ledere med et kunnskapsbasert, kritisk blikk.

Altså fortellere som skjønner at toppidretten som andre store, nasjonale scener, speiler samfunnet rundt oss. At det derfor ikke er likegyldig hvordan sport blir formidlet.

Da fortjener svenske lesere noe mer enn hoverende, lettbeinte vinkler om tapende konkurrenter.

IRONISK nok fantes det også litt av dette nødvendige analytiske stoffet i denne Expressen-kommentaren.

Søkelyset ble rettet mot Jessie Diggins ekstreme konkurranseprogram; det at hun kanskje slet unødvendig på en skadet kropp ved å gå den klassisk OL-sprinten før favorittdistansen 10km fri.

Dette var hennes siste sjansje til et individuelt OL-gull. På gårsdagens stafett hadde ikke USA bra nok lag til å være med Sverige og Norge.

I tillegg er Diggins altså skadet, og muligens i dårlig form. Da blir det i hvert fall ikke noe individuelt gull på den avsluttende 5-mila i klassisk.

SAMTIDIG er det nettopp dette forbløffende trøkket i hvert eneste renn som har løftet Diggins karriere. Kanskje til og med over det fysiske talentet hun tidlig markerte seg med i skisporet. 

Det er den jernviljen som har gjort at hun har gått så fort, selv når TV-bildene viser at hun kaver seg fram i løypa.

Sånn har Jessie i vinter etter vinter funnet uante krefter på de tyngste dagene, og gått inn OL -og VM gull for en liten, perifer skinasjon i en sær, nordisk sport.

Den blideste jenta i internasjonal langrenn står igjen som historiens desidert beste amerikanske skiløper.

Svenskespøkelset forsvant med hvite duker og høflige kelnere

HJEMME i USA reiser de seg og klapper også om Jessie Diggins kommer hjem fra hennes siste OL med denne ene bronsemedaljen på 10km.

Expressen i seiersrus klappet bare til henne.

For selv avisas analyse om at det eventuelt var rennprogrammet som ødela OL for Diggins, var pakket inn i lag på lag av hån:

- Hvordan kunne du være så dum, Jessie Diggins?, lød tittelen fra Expressens mann midt i feiring av en av de største dagene i svensk langrennshistorie.

Han får neppe noe svar.

For det med dumhet kommer i blant an på hvem som spør.

En ny rapport fra den amerikanske tenketanken Institute for the Study of War (ISW) tegner et dystert bilde av Russlands situasjon - fire år inn i krigen mot Ukraina. 

Ifølge rapporten er landets økonomi hardt presset, hæren tappes for folk og utstyr - og president Vladimir Putin står overfor stadig større vanskeligheter med å holde krigsmaskinen i gang.

- Kombinert med økt vestlig press kan dette føre til at Kreml for første gang må vurdere faktiske forhandlinger, skriver ISW.

Under sikkerhetskonferansen i München lørdag sa Nato-sjef Mark Rutte at Putin har lidd «vanvittige tap» for å få det han vil ha i Ukraina. 

Samme dag forsikret han om at Russland er sjanseløse i en eventuell kamp mot Nato.

- Vi ville ha vunnet enhver kamp mot Russland hvis de skulle angripe oss nå, og vi må forsikre oss om at det fortsatt er slik om to, fire og seks år, sa han.

- På bekostning av befolkningen

ISW-rapporten peker på at Russland sliter både med å erstatte falne soldater og med å betale lønningene til de som fortsatt kjemper. Myndighetene har derfor begynt å rekruttere blant stadig yngre og mer uerfarne grupper - inkludert studenter.

Samtidig har statens utgifter skutt i været. 

For å finansiere krigen har Kreml tømt store deler av landets reserver, solgt gullbeholdning og økt merverdiavgiften (moms) fra 20 til 22 prosent. ISW mener dette er et tydelig tegn på at Putin nå legger den økonomiske byrden direkte over på befolkningen.

Ifølge ISW er Putins besluttsomhet om å fortsette offensiven - koste hva det koste vil - en av hovedårsakene til at Russland nå står i en stadig dypere krise.

- Putins urokkelige besluttsomhet om å erobre mer ukrainsk territorium og oppnå full politisk kontroll over Ukraina undergraver Russlands militære og økonomi - på bekostning av befolkningen, skriver ISW.

- Europa må bli en stormakt

Tenketanken hevder at Russland forsøker å opprettholde et bilde av stabilitet, men at virkeligheten er en helt annen.

Den russiske sentralbanken har i løpet av det siste året kuttet styringsrenten fem ganger - senest 13. februar i år. Offisielt skal det bidra til å «styrke industrien», men ISW mener det egentlig handler om desperat forsøk på å holde liv i landets forsvarsindustri.

Sentralbanksjef Elvira Nabiullina insisterer på at inflasjonen er under kontroll, men tallene peker i motsatt retning. 

Ifølge rapporten har Russland i løpet av krigsårene tapt store deler av sin likvide kapital og økt sin samlede utenlandsgjeld til nær 320 milliarder dollar - det høyeste på 20 år.

Ukraina får rekordhjelp

Samtidig som Russland strammer grepet på hjemmebane, fortsetter forsøkene på fredsforhandlinger i kulissene. ISW hevder at Kreml forsøker å presse USA og Ukraina til å akseptere en avtale der Ukraina må avstå territorium før det får noen reelle sikkerhetsgarantier fra Vesten.

Dette, mener tenketanken, er en del av en større strategi der Russland prøver å få politiske gevinster for mål de ikke har klart å nå militært.

Rystet i fjor: Blir toppsak

Samtidig strømmer vestlig støtte inn til Ukraina. Ifølge den ukrainske forsvarsministeren Mykhailo Fedorov skal vestlige land bidra med mer enn 38 milliarder dollar i militær bistand i år. 

Pengene går blant annet til droner, luftvern, artilleri og amerikanskproduserte våpen.

EU har dessuten innvilget et lån på 90 milliarder euro for kjøp av jagerfly og avanserte luftforsvarssystemer - deriblant svenske Gripen-fly.

- Det viser at Vesten ikke er i ferd med å trekke seg ut, men snarere øker støtten, skriver ISW.

© Dagbladet