Danskene bekjenner seg ikke til begrepet «den lange valgkampen». 26 februar kom meldingen fra statsminister Mette Frederiksen om at det skal holdes nyvalg til det danske parlamentet 24. mars. Umiddelbart skilte tre temaer seg ut, nemlig forslaget om å gjeninnføre formuesskatt, forslaget om å gjeninnføre den særdanske fridagen «Store bededag» og å stramme grepet rundt kriminelle utlendinger. Det siste punktet er det elller mindre tverrpolitiske enighet rundt, selv om det kan påføre danskene problemer med internasjonale traktater. 

Statsministeren og hennes sosialdemokratiske parti vil gjeninnføre formuesskatt, som danskene kvittet seg med for 30 år siden. Innretningen de foreslår, skiller seg fra Norge, fordi innslagspunktet er høyt og skatteprosenten er lav. I tillegg skiller forslaget seg også fra de norske reglene på andre punkter, men den borgerlige motstanden mot forslaget er massiv. Begrunnelsen er blant annet de norske skatteflyktningene. De siste dagene har også profilerte gründere gått til angrep på skattemodellen. Til gjengjeld er dette et forslag som ser ut til å samle venstresiden.

I kampen om bededagen går alliansene derimot på kryss og tvers av både politiske og religiøse skillelinjer. Den store bededagen er fjerde fredag etter påske og var nasjonal fridag fram til regjeringen fant ut at de måtte fjerne den. Hovedbegrunnelsen var omkostningene med opprustning som følge av Ukraina-krigen. Trumps Grønland-trusler har økt danskenes interesse for forsvar og beredskap, men de vil helst ikke betale med en fridag.

Syrlig stikk mot Trump

Innvandringsdebatten i Danmark har i flere år vært råere enn i Norge. Da Frederiksen og hennes sosialdemokratiske parti tirsdag la fram en 18-punktsplan i utlendingspolitikken, møtte de ytre høyre på flere oppsiktsvekkende punkter. Blant annet vil de innføre karantene fra helsevesenet for utlendinger har brukt vold mot ansatte. De vil også sette krav til innvandrernes demokratiske sinnelag og også andre punkter som er i konflikt med ytringsfriheten og andre grunnleggende menneskerettigheter.

Danmark har en underlig regjeringskonstellasjon, som i tillegg til Sosialdemokratene består av de sentrum/lyseblå partiene Venstre og Moderatene. Akkurat nå er det de langt fra å få flertall og de kjemper også mot hverandre i valgkampen. Det er ikke veldig lett å se andre regjeringsalternativer heller. Med en sperregrense på to prosent kan det fort ende med at tolv partier skal kjempe om makta. Frykten for Trump, norske tilstander og kriminelle utlendinger kan avgjøre det meste.

Radioaktive kjempeøgler som tramper og sparker digre millionbyer tilbake til steinalderen?

Kanskje ikke helt. Men i Stillehavet begynner noe annet gigantisk å våkne, og forskerne følger spent med. For etter flere år under La Niñas kjølende grep, er vinden i ferd med å snu.

Nye data fra det europeiske værsenteret ECMWF viser at havtemperaturene i det tropiske Stillehavet kan skyte i været de neste månedene.

Nå varsler meteorologer at vi kan stå overfor «Godzilla El Niño», skriver vitenskapsnettstedet IFL Science.

Den forventede temperaturøkningen får meteorologer til å varsle om 22 prosents sannsynlighet for en såkalt super-El Niño før august, og nær 100 prosent sjanse for et moderat eller sterkt værfenomen.

Den såkalte El Niño-sørsvingningen (ENSO) er et naturlig værfenomen som oppstår når temperatur og lufttrykk i det tropiske Stillehavet svinger kraftig.

Og selv om fenomenet har sitt utspring i én region, påvirker det klimaet i store deler av verden.

I El Niño-år får den globale gjennomsnittstemperaturen et tydelig løft. Sørstatene i USA og Sør-Europa får mer nedbør og flom, mens nordlige deler av Nord-Amerika blir tørrere og varmere.

Fenomenet svekker orkansesongen i Atlanteren, men styrker den i det sentrale og østlige Stillehavet.

Advarer: Ved den «skumle grensa»

Utløste naturkatastrofer

Nå tyder målinger på at vi er i ferd med å legge en svak La Niña bak oss og bevege oss inn i El Niño‑territorium igjen. Hvis utviklingen fortsetter, kan dette bli en av de kraftigere variantene, skriver IFL Science.

Når fenomenet blir ekstra kraftig, får det tilnavnet «Godzilla El Niño».

Sist gang verden opplevde værfenomenet som har fått navn etter den japanske gigantøgla, var i 2015-2016. De ekstremt høye havtemperaturene utløste en rekke naturkatastrofer rundt om i verden.

De store meteorologiske institusjonene - som amerikanske NOAA, Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og Australias meteorologiske byrå - har enn så lenge ikke bekreftet at årets El Niño vil bli rekordstor.

Men samtidig peker de på at sannsynligheten øker.

Dette er «Godzilla El Niño»

Begrepet «Godzilla El Niño» ble tatt i bruk for litt over ti år siden da forskere så tegn til at en svært kraftig El Niño var i ferd med å utvikle seg i Stillehavet. Navnet ble lansert av NASA-forskeren Bill Patzert for å illustrere hvor store værkonsekvenser fenomenet kunne få.

Patzert sammenlignet situasjonen med den kraftige El Niño-hendelsen i 1997-1998, og advarte om en vinter som kunne gi «stormer man bare opplever én gang per generasjon» på USAs vestkyst.

Den vinteren fikk San Francisco mer nedbør enn byen hadde hatt på 100 år.

I Los Angeles falt det like mye regn på én måned som det vanligvis gjør på et helt år. Samtidig fikk flere områder i det vestlige USA snømengder som var dobbelt så store som normalt.

Det er fortsatt veldig tidlig på året til å kunne forutsi en kommende monsterstorm med sikkerhet. Likevel varsler forskerne at de følger utviklingen med argusøyne.

- WMO vil overvåke forholdene nøye de neste månedene for å støtte beslutningstakere med den nyeste informasjonen, sier WMO-generalsekretær Celeste Saulo i en uttalelse.

- Den siste El Niño i 2023-24 var en av de fem sterkeste noensinne. Den spilte en rolle i de rekordstore globale temperaturene vi så i 2024, fortsetter hun.

Dramatisk rekord: - Svært alarmerende

Saulo understreker at sesongprognoser for El Niño og La Niña hjelper med å avverge millioner av dollar i økonomiske tap.

- De er  essensielle planleggingsverktøy for klimasensitive sektorer som landbruk, helse, energi og vannforvaltning.

© Dagbladet