Det er en bekymringsverdig tendens i vår tid: I ønsket om å være så nøytral som mulig, så trygg som mulig, så spiselig som mulig og så apolitisk som mulig, så kan man ende med å kneble en av de aller viktigste rettighetene vi har. Ytringsfriheten. 

Ja, absurd nok snakker vi nok en gang om glitterfestivalen Eurovision. Etter Hamas' angrep på Israel 7. oktober 2023, og Israels påfølgende bombing av Gaza, har over 75 000 mennesker blitt drept. Det er en ufattelig og bunnløs tragedie. Nettopp derfor føles det absurd at det vi snakker om altså er Eurovision, men siden høsten 2023 har  låtkonkurransen på mange måter eksistert i en slags skyggekrig, og blitt en ytrings- og kulturpolitisk slagmark. 

Sykehusklovn: –Alle ble overrasket

Israels deltakelse er kontroversiell. I desember erklærte Irland, Island, Nederland, Slovenia og Spania at de kommer til å boikotte årets Eurovision. Det er ingen tvil om at låtkonkurransen står i en dyp, dyp krise. 

Men så håndterer de også problemstillingen gjennomgående klønete. 

Etter at den svenske vinneren av Melodifestivalen, den heklemaskebekledde 24-åringen Felicia, i flere intervjuer har kritisert Israels deltakelse i Eurovision, har EBU (Den europeiske kringkastingsunionen) tatt kontakt med SVT for at Felicia skal «minnes» om «reglene og ansvaret» som gjelder for deltakerne av konkurransen. Disse reglene innebærer blant annet at deltagere ikke kan bruke arrangementet til å fremme politiske uttalelser, og at artistene ikke skal skape kontroverser som stjeler oppmerksomhet fra konkurransens formål. Dette formålet er, ifølge EBU, å feire kulturelt mangfold, å bygge fellesskap og å samle nasjoner gjennom musikken. 

Spørsmålet er nå hvor langt disse reglene gjelder: Er det bare på selve scenen og i konserthallen? Eller gjelder det også uttalelser gitt i forbindelse med en Melodifestivalen-seier, for eksempel?

Aftonbladets Eurovision-ekspert Tobbe EK mener EBU driver med direkte sensur når de, slik han oppfatter det, prøver å nekte artister å svare ærlig på spørsmål fra journalister. «Det EBU gjør nå, er å stille krav til artister med en underliggende trussel om diskvalifikasjon, sier Ek til NRK. 

Felicia selv tar oppstyret tilsynelatende med knusende ro, selv om det er vanskelig å skjelne eventuelle følelser bak blondemasken: «Det har kommet veldig delte meninger. Men sånn er det jo – Sverige er med og konkurrerer, og vi har ulike meninger, jeg og EBU, vi tenker forskjellig. Så lenge man står opp for meningene sine, synes jeg man bare skal kjøre på», har hun sagt. SVT har også vært tydelige på at deltakere i Eurovision har like mye rett til å uttrykke meningene sine som alle andre i Sverige. 

Heldigvis ser det ut til at også NRK har vektet Eurovision mot ytringsfriheten og funnet Eurovision for lett. Norske artister skal ikke få munnkurv, understreker prosjektleder Mads Tørklep til NRK. «NRK er opptatt av ytringsfrihet. Artistene må få svare på de spørsmålene de blir stilt», sier han til NRK. 

Det burde være fullstendig unødvendig å si det: Men det skulle bare mangle.

- I det store bildet er jeg ikke bekymret for norsk langrenn. Talentene er overalt. Det er mye større utfordringer med å få noe bredde i internasjonal herrelangrenn. Jeg er mye mer opptatt av det, sier NRK-ekspert Torgeir Bjørn.

Uttalelsen kommer mot slutten av et intervju med Dagbladet, der tematikken har vært landslaget for neste sesong.

Denne sesongen har nemlig mange utøvere utenfor landslaget herjet i langrennssporet. Einar Hedegart (tre OL-gull) og Emil Iversen for å nevne noen få.

Mange på landslaget har slitt, og det vil trolig være store endringer neste vinter. I årets vinter-OL var ni av 16 utøvere i langrennstroppen utenfor landslag.

- Den er mer truet enn noen gang, sa Petter Northug til NTB om landslagsmodellen da.

Langrennslandslagene, 2024/25

Ansgar Evensen (Vind), Erik Valnes (Bardufoss og Omegn), Even Northug (Strindheim), Harald Østberg Amundsen (Asker), Iver Tildheim Andersen (Rustad), Johannes Høsflot Klæbo (Byåsen), Martin Løwstrøm Nyenget (Lillehammer), Andreas Fjorden Ree (Støren), Jan Thomas Jenssen (Hommelvik), Oskar Opstad Vike (Runar), Simen Hegstad Krüger (Lyn).

Heidi Weng (BUL), Kristin Austgulen Fosnæs (Fossum), Kristine Stavås Skistad (Konnerud), Julie Myhre (Byåsen), Lotta Udnes Weng (Nes), Tiril Udnes Weng (Nes), Margrethe Bergane (Konnerud), Mathilde Myhrvold (Vind), Nora Sanness (Kjelsås).

* Therese Johaug (Nansen) hadde friplass dersom hun ville fortsette karrieren.

I denne saken har Dagbladet i utgangspunktet spurt Torgeir Bjørn hvem han vil ha med på landslaget til neste sesong. Men han vil ha avklaringer på noen spørsmål først.

- Det som har preget denne sesongen er at det er mange løpere utenfor elitelaget, som blomstrer og utvikler seg, sier Bjørn og legger til:

- Så sportslig er det mange argumenter for at man skal få lov til å fortsette å være på sine private lag. Samtidig er man avhengig av et landslag, altså man må ha landslagsløpere for å finansiere verdenscupsesongen.

- Da har vi ikke noe landslag igjen

Han peker på Johannes Høsflot Klæbo, som har fått frie tøyler og fulgt eget treningsopplegg, selv om han er på landslaget.

Han ser også på eksempler på kvinnesida:

- Du har Kristine Stavås Skistad som jobber hjemme i lokalmiljøet i Konnerud. Astrid Øyre Slind har også fulgt eget opplegg. 

- Spørsmålet er: Skal alle få lov til å gjøre det samme? spør Bjørn seg og henviser altså til om utøvere kan ha eget treningsopplegg samtidig som man er på landslaget.

Han følger opp eget spørsmål:

- For da har vi snart ikke noe landslag igjen til å finansiere det. Og én ting er treningssesongen, det kan man fint gjøre utenfor landslaget. Men vi har en verdenscupsesong hvor støtteapparatet må finansieres.

- Hele modellen står på spill

Han gjentar seg selv at det må avklares om flere skal få lov til å ha eget opplegg som for eksempel Klæbo.

Dagbladet nevner for Bjørn at landslaget skal være det mest attraktive for en langrennsløper i Norge.

- Ja, enig i at landslagsmodellen over tid har vært en suksess for Norge. Først må man avklare om man har lov til å si nei til landslaget eller ikke.

Han nevner at ikke-landslagsløpere som Julie Bjervig Drivenes, Einar Hedegart, Karoline Simpson-Larsen, Karoline Grøtting, Lars Heggen og Emil Iversen bør få tilbud til landslaget. Mattis Stenshagen er også en i miksen.

- Hvis alle disse jeg snakker om her, som selvfølgelig bør få et tilbud om eliteplass, hvis de takker ja, så er ikke finansiering noe som helst problem.

- Hvis de skulle takke nei, er det en klar pekepinn på at man må endre treningsopplegget?

- Ja, hele modellen står på spill. Så man må ha tunga rett i munnen nå og se de store linjene. Jeg har ikke noe fasitsvar på hvordan man skal gjøre det.

Klæbo har lenge vært klar - blant annet i Tour de Ski - på at han mener treningsopplegget på landslaget bør endres. Han trener mye i høyden - i motsetning til landslagsløperne.

Bjørn: Kan ikke være gratispassasjerer

Torgeir Bjørn vil også ha en annen avklaring. Han nevner viktigheten av å finansiere støtteapparatet og smørerne.

- Hvis man er på landslaget, så er man med på å støtte opp sponsorene, og finansierer jo da støtteapparatet. Men hvis de som er utenfor, blir tilbudt plass, men takker nei, så må de eventuelt etter min mening betale en egenandel for å finansiere apparatet gjennom vinteren.

Han mener at utøvere som takker nei ikke kan være gratispassasjerer.

- Sånne store strukturelle og prinsipielle ting bør avklares før man går inn navn på navn i elitelaget.

Langrennsesongen avsluttes for mange når det er NM på Lygna førstkommende helg. Der er det flere løpere med kniven på strupen som bør levere gode søknader til landslaget neste sesong.

Innstilt som ny skipresident

© Dagbladet