Det første Stortinget skal gjøre når de møtes etter 17. mai, er å ta stilling til en rekke endringer og tilføyelser i Grunnloven. Debatten er nok mer preget av at disse sakene — i henhold til Grunnloven selv — må avgjøres før sommerferien, enn at det faktisk kommer midt oppi feiringen av grunnlovsdagen.

Grunnloven er ikke et fjernt, uanvendelig dokument. Den er på sitt beste svært anvendelig, praktisk og forståelig. Ytringsfrihetsbestemmelsen i paragraf 100 er et eksempel på dette. Aller tydeligst og best er den i nynorskversjonen av loven, «Ytringsfridom skal det vere». Forbudet mot å gi lover tilbakevirkende kraft er et annet av mange eksempler på forståelig og viktig lovgivning.

Andre bestemmelser gir mer uttrykk for et håp eller en retning, som aldri kan oppfylles. Eksempelvis står det i paragraf 110 at staten skal legge til rette for alle har et arbeid. Paragraf 112, som sier at alle har rett til et miljø «som sikrer helsen», er et annet eksempel. Tirsdag skal Stortinget stemme over et forslag fra SV om å grunnlovsfeste at alle har rett til bolig. Det kommer ikke til å bli vedtatt og det er like greit. Ikke fordi noen er imot dette, men den ordinære lovgivningen har mange forpliktende bestemmelser om å bistå folk som trenger bolig.

Grunnloven er tjent med å være et kort, oversiktlig dokument og ikke en tykk bok med godhetserklæringer. Den er også tjent med at vi til tross for dette har et liberalt syn på endringer og ikke en krampaktig grunnlovskonservatisme, slik det har vært tendenser til tidligere og slik det er i USA.

Derfor er det viktigere at Stortinget følger kontroll- og konstitusjonskomiteens anbefaling om å vedta bestemmelsene som i sterkere grad erklærer domstolenes og dommernes uavhengighet. Her innstilles det på å følge de fleste anbefalingene fra Domstolkommisjonen, som altså drev med mer enn å telle antall tingretter. Det er også flertall i komiteen for å grunnlovsfeste påtalemyndighetens uavhengighet. Dette skal sikre oss mot at andre statsmakter går inn og prøver å instruere riks- eller statsadvokatene.

Dette er ikke problemstillinger i Norge i dag, men komiteen viser til brå endringer i andre land, som har satt både maktfordelingsprinsipp og rettsstaten under press. Dette bygges det nå en sterkere fender mot.

Hele 13 grunnlovsforslag skal opp til behandling. Som vanlig blir de fleste forkastet, men det vil være en skandale dersom forslagene som bidrar til å forsterke den liberale rettsstaten, ikke blir vedtatt.

QOSHE - Endringer som styrker rettsstaten - Dagbladets Lederavdeling
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Endringer som styrker rettsstaten

78 1
19.05.2024

Det første Stortinget skal gjøre når de møtes etter 17. mai, er å ta stilling til en rekke endringer og tilføyelser i Grunnloven. Debatten er nok mer preget av at disse sakene — i henhold til Grunnloven selv — må avgjøres før sommerferien, enn at det faktisk kommer midt oppi feiringen av grunnlovsdagen.

Grunnloven er ikke et fjernt, uanvendelig dokument. Den er på sitt beste svært anvendelig, praktisk og forståelig. Ytringsfrihetsbestemmelsen i paragraf 100 er et eksempel på dette. Aller tydeligst og best er den i nynorskversjonen av loven, «Ytringsfridom skal det vere». Forbudet mot å gi lover........

© Dagbladet


Get it on Google Play