Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Første gang jeg besøkte Aleksej Navalnyjs hjemby var på begynnelsen av 2000-tallet. Inntrykket var dystert. Russland var i økonomisk krise og avmakten speilet seg i byens loslitte fasader. Borgerne virket apatiske, og politiet livnærte seg av bestikkelser og turistran. Under innføringen av privat eiendomsrett hadde eldre leilighetsbesittere hatt en lei tendens til å falle ut av vinduene sine.

I 2019 var mange sentrumsfasader pusset opp og turistpolitiet hadde gått smilekurs og fått nye uniformer. Gatekorrupsjonen var borte. Borgerne selv tidfester store endringer til fotball-VM i 2018. Horder av feilparkerte biler og slitne småkiosker forsvant, og kom aldri tilbake.

Å rydde sentrum i en by med tre ganger Norges befolkning er ingen liten oppgave. Russerne klarte det meste på én natt. Evnen til organisering og kraftsamling må ikke undervurderes.

Gitt at du ikke uforvarende havner i en ulovlig demonstrasjon, eller ytrer deg kritisk, politisk, eller aller verst, begge deler, er Moskva en trygg by. Titusener av overvåkningskameraer med avansert styring og ansiktsgjenkjenning bidrar til tøffe kår for........

© Avisa Nordland