Samfunnsforskningen i Norge bør organiseres bedre

Cathrine Holst, Inger Skjelsbæk og Jarle TrondalProfessorer

Hvordan skal man best investere penger for å ivareta, utvikle og overføre samfunnsvitenskapelig kunnskap i Norge?

Vi lever i urolige og uforutsigbare politiske tider. Behovet for kunnskap om Norge og verden, før og nå, er viktig for beslutninger vi skal ta i politikk, næringsliv, akademia og forvaltning.

Sterke kunnskapsmiljøer og god kunnskapsformidling er avgjørende for å navigere, tenke nytt og ikke miste av syne historiske og komparative sammenhenger Norge inngår i. Derfor er det også viktig med et kritisk blikk på hvordan Norges samfunnsvitenskapelige forskning er organisert, og hvordan investeringer i denne sektoren gjøres.

Vi slår et slag for et bedre integrert forskningssystem enn det vi har i dag.

Vi sitter i styret for Banebrytende forskning i Norges forskningsråd (NFR) og har flere tilhørigheter i den samfunnsvitenskapelige forskningen i Norge. Vi er knyttet til ulike universiteter og har eller har vært tilknyttet tverrfaglige forskningssentre under universitetsparaply og uavhengige forskningsinstitutter.

ap-quoteVi tror den særegne organiseringen i Norge bidrar til et oppsplittet forskningssystem med for lite samarbeid og for få synergier

Vi har også alle vært tilknyttet flere universiteter og fagmiljøer utenfor Norge. Det som er slående med organiseringen av den norske samfunnsforskningen, er at den preges av store, og sterke, fagmiljøer utenfor universitets- og høyskolesektoren (UH) – innenfor den såkalte instituttsektoren. Dette er svært forskjellig fra hvordan forskningen er organisert i våre nærmeste naboland og på de universitetene vi har vært tilknyttet andre steder utenfor Norge........

© Aftenposten