Du skulle bare visst hva kvinner som meg yter for velferdsstaten

KRONIKK: Jeg jobber halv stilling på et sykehjem. Hjemme har jeg 150 prosent stilling som pårørende. Ofte er jeg utslitt, og det hender jeg blir sykmeldt, men jeg ønsker at Jan Christian Vestre skal få et innblikk i hvordan mange kvinner i Norge har det, gjennom å fortelle om mitt liv.

Dere kjenner kanskje til det kjente sitatet av biskop Desmond Tutu, om at vi må slutte med å trekke folk opp av elva, men gå oppstrøms og se hvorfor de faller uti?

Vel, vi vet hva som gjør at vi faller uti.  Alle vet. Vi faller ikke; i lang tid nå er det regjering, stat og kommune som med sin politikk står der oppe og hiver oss uti, og litt lenger nede plukker de samme folkene oss plutselig opp, gir oss en skikkelig lusing og hiver oss uti igjen. Men, alle later som de ikke forstår hva som skjer. 

Ja, jeg skal snakke om kvinner, det offentlige, sykmelding, Vestre, Nav og fravær. Beklager dette.

Press og sparing på jobben

Jeg er sykepleier på et stort sykehjem, i demensseksjonen. Vi er tre avdelinger der de fleste har langtkommen demens. Vi har også en forsterket enhet. Ofte er vi bare en eller to sykepleiere på nesten 60 veldig syke pasienter, og vi har nå en ekstremt presset økonomi. Jeg skulle så gjerne ikke blitt regnet med i pleien, fordi jeg til stadighet må løpe fra mine stakkars kollegaer for å uføre sykepleieroppgaver. Jeg har bedt om dette flere ganger, jeg møter forståelse, men det er ikke penger. Naturlig nok.

Hvorfor skal jeg få kjeft for fire dagers sykemelding når jeg egentlig jobber 200 prosent?

Sykehjemmet har som alle andre fått beskjed av en kommune i økonomisk krise om å spare 1,5 prosent av budsjettet. Dere synes det høres lite ut? Gjett. Tror dere min leder kan gi meg avlastning til å konsentrere meg om sykepleieroppgaver med dette bakteppet? Når kommunen er hundrevis av millioner i underskudd, hvem tror dere det går utover? Og tror dere konsekvensen for eksempel blir høyt fravær? 

Ja, det er om mulig en av verdens mest psykisk og fysisk belastende jobber, og jeg velger det helt selv, men Gud hjelpe meg som jeg elsker jobben min. Jeg er så på riktig plass og vil ikke bytte. Aldri. Jeg kunne glatt ha tatt en mindre krevende jobb, jeg har........

© Aftenbladet