Ernæringsrådgiver og idrettsfysiolog

Det dufter grønnsåpe, og det symmetriske treet står klart. Tematikk i år er slavisk jul med dyp morgenrød og glitrende gull.

Ribba venter spent. Syv slag er i boks. Det krysses av på julegavelister, og under snøen ligger en vårklar hage i emning. Etikettene er laga på økopapir. Kalender med gjøremål ble planlagt i februar, så stressnivået er av den koselige sorten.

Menyen for den store dagen er klar. Multa venter i fryseren.

Ahhh. Snøen daler lett og fin, og strøk blidt på ruten min, i morges da jeg fluffet opp min julepyntepute. Jeg tok skjerf og votter på, for jeg måtte ut og gå.

Rema neste.

I år skal jeg ikke falle for billige salgstriks midt i julestria. Er vaksinert mot korona og kampanjer. Ikke bruke for mye penger, ikke kaste mat, velge norsk. Går etter leggetid, og jeg har handleliste. Tre gjenbruksposer. Dette er lærebokeksempel på fornuftig matinnkjøp. Svake mennesker var det visstnok noe som het på 80-tallet. Min generasjon kan bedre. Jeg handler lokalt og redder globalt.

Pang.

28 minutter senere sitter jeg i bila og trøstespiser krokodiller mens mastercardet avkjøles på en pose med frossen søtpotet fra Peru. Hvordan skal jeg vite hvilken av de elleve ribbetypene som er best? Når ble bacon så vanskelig? Det er vage minner om rødkål, amputerte pepperkakemenn og skjelvende fiskestykker mens vogna ble stappa av ting jeg ikke trenger. Nå er bila full med fem bæreposer og altfor mye Non Stop.

Kjører hjem til huset og ser på det motsatte av herskapelig. Hjem til jul eller hjem i skjul?

Garasjen ble riktignok malt, og jeg anser 90 prosent dekningsgrad som innafor. Det går forresten helt fint å male i november. Står det Drygolin Ekstrem, får det jaggu tåle ei lita haglskur. Jeg tar den seieren.

Går inn, krangler med bæreposene i den bunkersaktige gangen og kjenner det topper seg. Hiver innpå en god dose pepperkakedeig mens jeg går mot kjøkkenet. Mannen min har allerede kjøleskapsangst. Han tør knapt å lete etter ketchup eller åpne døra i frykt for hva som ramler ut i fullt angrepsmodus. To bæreposer senere gir jeg ham en Fjordland og ber om at han holder avstand fra alt av hvitevarer de neste to ukene. Ringer til min mor, for det er selvsagt opphavet sin feil at jeg ikke er bedre forberedt og formatert.

Det er klar stryk, og det er som jeg har frykta; det skorter på krumkakekompetanse.

Det tenkes hardt midt i julenatta. Søvn er overvurdert.

Alt var ikke bedre før, men vi var ikke redde for fruktsukker i banan eller grønnsaker som vokser i jorda. Vi kunne lite om å preppe kreatin, mye om å koke kål. Det gjorde noe med innsida å se på sakte-TV med blånisser,........

© Adresseavisen