Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når en privatperson tar strøm uten å betale, kalles det tyveri. Men hva skal vi kalle det når politikerne konstruerer et system som lar befolkningen betale over tre kroner for én kilowattime norsk strøm – kraft som i gamle, nedbetalte vannkraftverk kan produseres for rundt 10–15 øre?

Da kalles det visst «markedet». Men dette er ingen naturkatastrofe. Det er politikerskapt.

Gjennom flere tiår har norske politikere gjort stabil og rimelig vannkraft – vårt viktigste naturgitte konkurransefortrinn – til en internasjonal handelsvare. Energiloven, kraftbørsen, utenlandskablene, den europeiske markedskoblingen, ACER, marginalprisingen, avgiftene og den stadig dyrere nettleien er resultatet av politiske beslutninger.

Norsk vannkraft kan dermed prises etter energiknapphet og kostbar kraftproduksjon i Europa. Den dyreste nødvendige kraften får sette prisen også på billig kraft fra norske fosser. Det er glimrende for dem som selger kraften, men ødeleggende for dem som må kjøpe den.

Norge er........

© Tidens Krav