LEDER

For mange er Slottsfjellet det fremste symbolet på Tønsberg. Ikke bare er fjellets og tårnets silhuett byens skyline, men borgruinene er også viktige minner om byens lange og omskiftelige historie. Årlige middelalderfestivaler til tross er det kanskje likevel vikingtiden og skipsbyggermiljøet på Vikingodden som har stjålet mest oppmerksomhet og vært gjenstand for den mest synlige satsingen på formidling av Tønsbergs eldre historie i de senere årene.

Men som arkeolog Hanne Ekstrøm Jordahl sier til Tønsbergs Blad, er det 1200-tallets siste halvdel som var det gamle Tunsbergs gullalder. Under Håkon Håkonsson, Magnus Lagabøte, Eirik og Håkon V, var Tønsberg en mye benyttet residensby for kongene, der viktige politiske begivenheter fant sted. Her inngikk baglere og birkebeinere forlik i 1217. Her ble Sættargjerden, et maktpolitisk forlik mellom kongemakt og kirke, inngått i 1277. Her døde Håkon V sønneløs i 1319, og med dette begynte en nesten 600 år lang tid der vi for det meste var i union med ett eller begge av våre nærmeste naboland. Dette er viktige kapitler i norgeshistorien. Og Tunsberghus, Nordens største kongeborg, var sammen med havnen en viktig forutsetning for at byen kunne spille denne sentrale rollen.

Sett mot denne bakgrunnen må man bare undre seg over at Slottsfjellsplatået ikke er blitt grundigere undersøkt. Gerhard Fischer, egentlig arkitekt, undersøkte og synliggjorde murrestene på 1920- og 30-tallet, og bidro til mer........

© Tønsbergs Blad