Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vestfold har alltid vært et sjøfartsfylke. De som seilte ut på hvalfangst høsten 1939 ble borte i fem-seks år. Krigen hindret dem i å komme hjem. Sjøfolkene tok del i krigen som flygere, infanterister, sjømenn eller i andre krigsviktige stillinger.
De fleste falt på havet. Det var sjøfolk som ble torpedert både to og tre ganger og som slapp levende fra det. Det er ikke så rart at de fikk nerver, som man kalte det før. Innsatsen til krigsseilerne vurderes som Norges viktigste bidrag til de alliertes seier over nazistene.
Enkelte falt før krigen kom til Norge. Tønsbergenseren Bredo Adriansen døde da skipet han seilte på ble torpedert av en tysk ubåt. D/S «Gudveig» ble senket den 25. januar 1940 da skipet var på vei fra Newcastle til Oslo.
Dagen da krigen kom til Norge falt tre mann fra Tønsberg. Harald Simon Johansen tjenestegjorde på kystartillerifortet på Rauøy, og falt i kampene der. Leif Anker Gjermundrød og John Harry Viulsrød tjenestegjorde på panserskipet «Norge,» og tapte livet etter at skipet ble torpedert ved Narvik.
Les også
Veierlandsgutt skutt i ryggen, bare 14 år gammel
Hedrer veteranene
8. mai er først og fremst en markering av at landet vårt ble frigjort fra tysk okkupasjon. Mange gode kvinner og menn fra hjemmefronten og fra alle våpengrener falt i kampene for vår frihet. Vi er dem evig takknemlige.
Fra 2011 ble 8. mai også den nasjonale veterandagen, en dag for å vise anerkjennelse til mer enn 100.000 nordmenn som har gjort tjeneste for Norge i mer enn 40 land. Vi skal minnes mer enn 100 norske kvinner og menn som ikke kom hjem med livet i behold. Langt flere kom hjem med skader på kropp og sjel.
Det er mange hjemvendte soldater som sliter etter sterke opplevelser der ute. De langt fleste av oss kom hjem med gode opplevelser og erfaringer.
Les også
Kongens første redningsmann
Målet for alle våre militære operasjoner har vært å bidra til fred og frihet i de landene vi har deltatt. Nordmenn har deltatt i Tysklandsbrigaden, krigen i Korea, Gaza, Kongo, Libanon, Gulfen, Somalia, tidligere Jugoslavia, Afghanistan, Irak og Libya – i tillegg til mange mindre operasjoner verden rundt.
I dag opplever vi igjen at Norges fred og frihet er under press. Vi ser dessverre et Russland som bryter folkeretten i Ukraina, setter internasjonale avtaler til side, sprer falske nyheter og har lagt seg til en offensiv adferd. Vår fred og frihet er ikke vunnet en gang for alltid. Den må vi verne om hver eneste dag.
Aldri mer 9. april, heter det. Det betyr at vi må være forberedt på et nytt overfall. Og det betyr at vi må ha et Forsvar som kan yte nødvendig motstand.
Les også
Hjem kom han først i 1946. Da var det stille i gatene.
Ta vare på minnesmerkene
Vi har ca. 2.800 minnesmerker etter krigshendelser i Norge. I tillegg har vi et stort antall sivile og militære minnesmerker etter Norges operasjoner i utlandet, som for eksempel minnesmerket i Normandie over de falne fra jageren «Svenner». I Libanon og andre operasjonsområder er det minnesmerker der hvor den enkelte falt i tjeneste for Norge.
Flere av minnesmerkene blir ivaretatt på dugnad av frivillige foreninger. Enkelte år har minnesmerkene behov for oppgradering som koster mer enn enkelt vedlikehold som vask og fjerning av mose. Vi er fire stortingsrepresentanter som har tatt initiativ til at staten skal lage en bedre oversikt over minnesmerkene, samt etablere en støtteordning for mer omfattende vedlikehold.
Les også
Når SS får øynene opp for Charles og familien fra Tønsberg begynner det å bli farlig: – Vi skal ta deg, bare vent, vi skal ta deg
Bildet viser minnehjørnet i Stortinget. Kobberplatene har navnene til alle som omkom under første verdenskrig. Plakettene på veggen er til minne over alle dem som falt for Norge under andre verdenskrig og ute i internasjonale operasjoner etter krigen.
Vestfold har alltid vært et sjøfartsfylke. De som seilte ut på hvalfangst høsten 1939 ble borte i fem-seks år. Krigen hindret dem i å komme hjem. Sjøfolkene tok del i krigen som flygere, infanterister, sjømenn eller i andre krigsviktige stillinger.
De fleste falt på havet. Det var sjøfolk som ble torpedert både to og tre ganger og som slapp levende fra det. Det er ikke så rart at de fikk nerver, som man kalte det før. Innsatsen til krigsseilerne vurderes som Norges viktigste bidrag til de alliertes seier over nazistene.
Enkelte falt før krigen kom til Norge. Tønsbergenseren Bredo Adriansen døde da skipet han seilte på ble torpedert av en tysk ubåt. D/S «Gudveig» ble senket den 25. januar 1940 da skipet var på vei fra Newcastle til Oslo.
Dagen da krigen kom til Norge falt tre mann fra Tønsberg. Harald Simon Johansen tjenestegjorde på kystartillerifortet på Rauøy, og falt i kampene der. Leif Anker Gjermundrød og John Harry Viulsrød tjenestegjorde på panserskipet «Norge,» og tapte livet etter at skipet ble torpedert ved Narvik.
8. mai er først og fremst en markering av at landet vårt ble frigjort fra tysk okkupasjon. Mange gode kvinner og menn fra hjemmefronten og fra alle våpengrener falt i kampene for vår frihet. Vi er dem evig takknemlige.
Fra 2011 ble 8. mai også den nasjonale veterandagen, en dag for å vise anerkjennelse til mer enn 100.000 nordmenn som har gjort tjeneste for Norge i mer enn 40 land. Vi skal minnes mer enn 100 norske kvinner og menn som ikke kom hjem med livet i behold. Langt flere kom hjem med skader på kropp og sjel.
Det er mange hjemvendte soldater som sliter etter sterke opplevelser der ute. De langt fleste av oss kom hjem med gode opplevelser og erfaringer.
Målet for alle våre militære operasjoner har vært å bidra til fred og frihet i de landene vi har deltatt. Nordmenn har deltatt i Tysklandsbrigaden, krigen i Korea, Gaza, Kongo, Libanon, Gulfen, Somalia, tidligere Jugoslavia, Afghanistan, Irak og Libya – i tillegg til mange mindre operasjoner verden rundt.
I dag opplever vi igjen at Norges fred og frihet er under press. Vi ser dessverre et Russland som bryter folkeretten i Ukraina, setter internasjonale avtaler til side, sprer falske nyheter og har lagt seg til en offensiv adferd. Vår fred og frihet er ikke vunnet en gang for alltid. Den må vi verne om hver eneste dag.
Aldri mer 9. april, heter det. Det betyr at vi må være forberedt på et nytt overfall. Og det betyr at vi må ha et Forsvar som kan yte nødvendig motstand.
Vi har ca. 2.800 minnesmerker etter krigshendelser i Norge. I tillegg har vi et stort antall sivile og militære minnesmerker etter Norges operasjoner i utlandet, som for eksempel minnesmerket i Normandie over de falne fra jageren «Svenner». I Libanon og andre operasjonsområder er det minnesmerker der hvor den enkelte falt i tjeneste for Norge.
Flere av minnesmerkene blir ivaretatt på dugnad av frivillige foreninger. Enkelte år har minnesmerkene behov for oppgradering som koster mer enn enkelt vedlikehold som vask og fjerning av mose. Vi er fire stortingsrepresentanter som har tatt initiativ til at staten skal lage en bedre oversikt over minnesmerkene, samt etablere en støtteordning for mer omfattende vedlikehold.
Bildet viser minnehjørnet i Stortinget. Kobberplatene har navnene til alle som omkom under første verdenskrig. Plakettene på veggen er til minne over alle dem som falt for Norge under andre verdenskrig og ute i internasjonale operasjoner etter krigen.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Rachel Marsden
Donald Low
Bradley Blankenship
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Abbas Juma
Michael Kwet
visit website
