Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

De fleste av oss har stått i situasjoner der vi møter mennesker som bærer på tap og sorg. I slike øyeblikk kan vi kjenne på et ønske om å trøste og hjelpe, men vi er usikre på hvordan gjøre dette og hva skal jeg si. Som fagpersoner i helse og kirke har vi fått innblikk i hvordan tap og sorg påvirker enkeltpersoner og deres pårørende. Ved å sette søkelys på tematikken og skape en åpenhet om denne ønsker vi å gjøre det lettere for alle å gi god støtte til mennesker i sorg.

Sorg er en helt normal reaksjon når en mister noen eller noe som er viktig for en selv. Sorg oppleves og bearbeides forskjellig fra person til person, og reaksjonene er aldri feil. Selv om sorgreaksjoner er både naturlige og nyttige tar de tid og krefter. Vi vil løfte frem betydningen for sørgende av det å bli sett, anerkjent og lyttet til. Å kunne innlemme den vonde erfaringen i livet sitt, å finne sin nye rolle, og å finne balansen mellom den ytre og den indre sorgen krever god støtte fra omgivelsene.

Sorg knyttes vanligst til situasjoner hvor en har mistet noen i død. Men livene våre inkluderer også andre typer tap. Mange har opplevd kjærlighetssorg, å flytte fra et godt nærmiljø, samlivsbrudd, å miste jobb eller helse. Dette utløser ofte sorgreaksjoner. En del har en barndom som kanskje ikke ble så god som de hadde trengt. En ubearbeidet sorg over en vanskelig barndom, sammen med en utrygg tilknytning til omsorgspersoner gjør oss dårligere i stand til å håndtere livets kriser og utfordringer.

Etter mange år som ansatte i helse- og omsorgssektoren har vi erfart betydningen av å bli sett som helt menneske, med alt det rommer av gleder og sorger, har stor betydning for oss alle. Den danske filosofen Knud Løgstrup har skrevet: «Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten at han holder noe av dets liv i sin hånd.» (Den etiske fordring, 1956).

Vi har alle som medmennesker et moralsk ansvar å bry oss........

© Tønsbergs Blad