menu_open Columnists
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close

Ble så irritert at jeg gjorde noe jeg aldri har gjort før

14 0
23.02.2026

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

(Romerikes Blad): I januar fikk jeg vite at jeg har diabetes type 2. Det er ikke bare blodsukkeret som er høyt, men også prisen på det jeg nå kan kose deg med.

Sukkersyken ble oppdaget etter at jeg i over en måned sto opp hver natt for å tisse. Søvnen ble dårlig. Jeg var sliten hele tiden. En venn sa at det kunne være diabetes, og jeg gikk til fastlegen.

Blodprøven viste blodsukkerverdi på 20,5. Normalt fastende blodsukker ligger ofte mellom 4,5 og 6,5. Langtidsblodsukkeret mitt var 101. For mange med diabetes er målet 48. Jeg var milevis unna.

Jeg satt der og stirret på legen. Så sa jeg:

«Så det var ikke sigarettene som tok meg, men melkesjokoladen?»

Legen smilte. Jeg smilte. Men det var et sjokk bak det nervøse smilet mitt.

Les også: Problemet er ikke rødt kjøtt i seg selv

Ifølge Folkehelseinstituttet lever rundt 270.000 nordmenn med kjent diabetes. I tillegg anslås det at rundt 60.000 har sykdommen uten å vite det. De fleste har type 2.

Dette er en folkesykdom.

Min mor og min mormor har diabetes. Arv spiller en rolle. Men jeg har også vært veldig glad i søtsaker hele livet. Det kan ha bidratt til å framskynde det.

Samme dag la jeg om livet. Jeg kuttet sukker helt.

Les også: Dette er min oppskrift – og jeg tror den kan virke for deg også

Jeg måler blodsukkeret. Jeg tar medisiner. Mange med type 2 får metformin som første valg. Jeg fikk beskjed om å kutte ned på poteter, pasta, ris og nudler. Slike matvarer kan gi rask økning i blodsukkeret.

Også melkeinntak må ned. Melk inneholder laktose, altså melkesukker. Jeg drakk melk hver dag før. Nå må jeg begrense det.

Jeg ble rådet til å spise mer protein og fiber, for eksempel kesam eller kvarg før brød. Rekkefølgen kan påvirke hvor raskt blodsukkeret stiger.

Alt dette kan jeg leve med. Jeg må leve med det. Resten av livet.

Det jeg ikke var forberedt på, var hvor dyrt det er å dempe søtsuget.

På nærbutikken fant jeg ingen sukkerfri melkesjokolade. På en helsekostbutikk fant jeg en 90 grams sjokolade til 89 kroner.

Og den var ikke god en gang!

Prisene på nettbutikkene var heldigvis lavere, men med fraktkostnader blir det dyrt igjen. Så «damned if you and damned if you don't», som de sier i USA.

Men jeg ble faktisk så irritert at jeg gjorde noe jeg aldri har gjort før. Jeg sendte melding til Freia på Facebook.

Jeg skrev at jeg nettopp hadde fått diabetes. At jeg nå må styre unna sukker. Og at jeg lurte på hvorfor de ikke lager en sukkerfri melkesjokolade.

Svaret var høflig. De takket for innspillet og sa at de noterer ønsket.

Men jeg tenkte: Her sitter et av Norges største sjokoladeselskap. Med enorme ressurser. Og så finnes det ikke en vanlig sukkerfri melkesjokolade i butikkhylla?

Men mange sukkerfrie produkter inneholder maltitol. Det gir mindre blodsukkerstigning enn vanlig sukker, men kan likevel påvirke blodsukkeret og gi mageplager. Det er altså ikke fritt fram. Dette stoffet er for eksempel vanlig i sukkerfrie proteinbarer.

Legen sa tidligere til meg at jeg burde unngå frukt på grunn av fruktsukket. Men at frukt ofte er et bedre valg enn sukkerfritt godteri, fordi frukt også inneholder fiber og næring. Juice bør unngås, fordi det gir rask stigning i blodsukkeret.

På vei mot bedre helse

En måned senere begynner tallene å falle. Denne uken målte jeg 6,5 for første gang. Langtidsverdien er nede på 80. Det går riktig vei.

Jeg gjør jobben. Jeg tar ansvar.

Men jeg mener fortsatt at det er urimelig at vi som lever med en så utbredt sykdom må betale ekstra for å ha et alternativ når søtsuget melder seg. I tillegg har jeg til gode å finne en sukkerfri sjokolade som faktisk er god.

Hver dag må jeg stikke meg i fingeren. Men jeg burde ikke måtte blø i lommeboka også.


© Nettavisen